Norges sikkerhetspolitiske førstelinje

Verden har endret seg, og med den må norsk nordområdepolitikk endres. Nord-Norge er ikke lenger bare et distriktspolitisk prosjekt; det er NATOs nordlige flanke og Europas port til Arktis. I møte med et aggressivt Russland og et endret globalt trusselbilde, er sivil tilstedeværelse i nord vår viktigste suverenitetshevdelse. Nordområdene er stort, og Finnmark er spydspissen.

Nordområdene må prioriteres i utbygging av elementær og samfunnskritisk infrastruktur som kraftlinjer, havner, luftfart og veier. Industri- og kraftløftet er sentralt i den fremtidige utviklingen, og forplikter regjeringen i å sørge for tilstrekkelig kraft i Finnmark som vil gi flere muligheter i hele Nord-Norge. Like viktig er at man gjør Norges viktigste sikkerhetspolitiske og strategiske ansvarsområde til mulighetenes rike for innbyggeren.

Uten folk, ingen beredskap. Uten næringsliv, ingen folk. Oppbyggingen av forsvaret krever en oppbygging av at sterkt sivilsamfunn. Dagens regjering har møtt den demografiske krisen i nord med utredninger og passivitet, mens pilene peker nedover. Høyre mener tiden for småjusteringer er forbi. Vi må tørre å bruke sterkere virkemidler for å snu flyttestrømmen, utløse investeringslyst, si ja til næringslivet og bygge robuste samfunn som trygger hele Norge.   

Et sterkt Nord-Norge handler om nasjonal trygghet og resiliens, teknologisk lederskap og innovasjon og europeisk forsyningssikkerhet.

1. Bosetting er sikkerhetspolitikk: Finnmarksløftet
Forsvaret av Norge starter i Finnmark. Et avfolket grenseområde er et sikkerhetspolitisk vakuum vi ikke kan tillate. De særskilte tiltakene i Nord-Troms og Finnmark (innsatssonen) har ikke ført til ytterligere befolkningsvekst i forhold til sammenlignbare kommuner utenfor innsatssonen. Folk er forskjellig, og det beste tiltaket for at enkeltmennesker skal kunne realisere sine drømmer er at man får mer frihet og muligheter. Enkeltmennesket må få bestemme mer over sitt eget liv, og man må i større grad kompensere for høye levekostnader i nordområdene.

Folk i nordområdene må ha bedre mobilitet. Med de avstandene som er i nordområdene er fly det samme som buss. Det må legges bedre til rette for kommersiell drift for flyselskapene.

Høyre vil innføre en egen «Finnmarksskatt» som skiller seg vesentlig fra resten av landet. Det skal lønne seg betraktelig mer å jobbe og skape verdier i den skarpeste enden av Norge enn noe annet sted. Dette er en nødvendig investering i nasjonal sikkerhet. Vi skal sikre at null arbeidsgiveravgiften er en konkurransefordel for bedriftene som er i Nordområdene, og ikke et incentiv for pendling fra sør til nord.

Mennesker er forskjellig, og derfor må innretningen i tiltakene i Nordområdene være næringsnøytrale og mer innrettet mot de ulike valgene folk tar i livet. Det skal være enklere og friere å bo i Nordområdene.

2. Fra råvareleverandør til teknologileder som bygger resiliens
Nord-Norge skal være ledende på teknologi som løser morgendagens utfordringer. Krigen i Ukraina har vist at droner og autonomi er avgjørende for moderne forsvar. Finnmark har med sine enorme arealer, krevende klimatiske forhold og nærhet til strategiske interesseområder, unike fortrinn for å bli et globalt tyngdepunkt for ubemannet teknologi.

Ved å koble sivile teknologimiljøer med Forsvarets operative behov ved grensen, bygger vi en komplett verdikjede i nord. Dette skaper høyteknologiske arbeidsplasser og styrker totalforsvaret gjennom prosjektet «Arctic Guardian».
Vi må tilpasse oss, lære og utvikle nye løsninger som respons på en endret virkelighet.

Vi må koble eksisterende strukturer som Barentssekretariatet og den nye «Beredskapshub Øst-Finnmark», og eventuelt andre relevante institusjoner, for å jobbe helhetlig med et oppdrag som fokuserer på resiliensutvikling over grensene i Nordområdene. Dette vil bidra til å sikre samarbeid, entreprenørskap og innovasjon i hele regionen sammen med våre allierte.

3. Europas grønne batteri og matfat
Europa skriker etter energi, kritiske mineraler og trygg mat. Norge har et ansvar for å sikre europeisk industriell autonomi.  Nord-Norge har ressursene. Høyre vil være garantisten for at disse ressursene utvinnes til glede for lokalsamfunnene og nasjonen. Vi skal realisere mineralpotensialet som er kritisk for det grønne skiftet gjennom raskere prosesser («fast-track») , og vi skal tillate vekst i havbruksnæringen.

Mangelen på nettkapasitet er det største hindret for dagens og morgendagens industri. Det er en sikkerhetspolitisk risiko at 420-kV-linjen til Øst-Finnmark tar for lang tid. Lofoten og Vesterålen er i samme situasjon. Det må garanteres en fremtidsrettet nettutbygging i Nordområdene som er basert på utnyttelse av Nordområdenes naturgitte fordeler som vil gi vekst. Nettutbyggingen må være forut behovet, og sikre både utvikling og forsyningssikkerhet.

Store deler av Nordområdene er bundet opp av vern, nasjonale føringer og sektorinteresser. Dette rammer ikke bare næringslivet – men også sivil bruk av areal, som boligbygging, infrastruktur og lokalsamfunnsutvikling. Kommuner opplever at Statsforvalterens føringer og motstridende hensyn gjør prosessene tidkrevende og uforutsigbare.

Reindrift og samisk kultur er viktige deler av identiteten i Nordområdene, men de må kunne eksistere side om side med annen nærings- og samfunnsutvikling. Uten balanse mellom hensynene mister Nordområdene både arbeidsplasser, bosetting og investeringsvilje.

Finnmark Høyre vil:

Gjennomføre et historisk skatteløft for Finnmark og Nord-Troms («Finnmarksløftet»):

Kontinuerlig evaluere innsatssonen og benchmarke mot kontrollsoner for å sikre tiltak som gir varig positiv effekt for folk og næringsliv.

Vesentlig lavere personskatt: Innføre en skattesats på alminnelig inntekt som ligger markant under nivået i resten av landet, slik at den disponible inntekten for husholdningene øker betraktelig.   

Utrede fjerning av formuesskatten lokalt: Fjerne formuesskatten for personer bosatt i sonen for å stoppe kapitalflukt og mobilisere privat kapital til lokale investeringer og arbeidsplasser.

Nye løsninger for bedriftene: Utrede redusert selskapsskatt og skattefradrag på investeringer for bedrifter med hovedkontor og reell verdiskaping i innsatssonen, for å tiltrekke nye kompetansearbeidsplasser utenfor råvarenæringene.   
Utrede momsfritak ved boligbygging og etableringstilskudd for unge.
Fjerne flyplassavgifter på lufthavner med kommersielle ruter i Finnmark.
 
Bygge Nord-Norge som nasjonalt senter for droneteknologi og beredskap:

Legge til rette for en helhetlig satsing på forskning, utvikling, produksjon, testing, øving og innovasjon av droner i Finnmark.

Etablere «Arctic Guardian» – en nasjonal satsing der Forsvaret, Politiet og Kystvakten samlokaliserer drift og vedlikehold av droner i nord.

Utnytte de unike testmulighetene og kompetansemiljøene i landsdelen, fra Andøya til Porsanger, for å utvikle teknologi som fungerer under arktiske forhold.

koble eksisterende strukturer som Barentssekretariatet og den nye «Beredskapshub Øst-Finnmark», og eventuelt andre relevante institusjoner, for å jobbe helhetlig med et oppdrag som fokuserer på resiliensutvikling over grensene i Nordområdene

Europas grønne batteri og matfat

Styrke det lokale selvstyret i arealforvaltningen: Kommunene i Nordområdene må få  reell innflytelse over sine egne utviklingsmuligheter. Arealpolitikken må moderniseres slik at den sikrer mer utvikling og statsforvalterens rolle må endres fra kontroll til vekstmotor.

Legge til rette for sameksistens: Nordområdene er stort. Utgangspunktet må være vekst for alle. Mellom reindrift og annen næringsvirksomhet, med tydeligere og mer forutsigbare prosesser.

Forsterket samferdselsinfrastruktur: Prioritere en kraftig opprusting av kritisk samferdselsinfrastruktur i nord. Vi må sikre at veier, havner og jernbane har kapasitet til å håndtere både økt militær mobilitet og transport av sjømat og varer til markedene.   

Kritiske mineraler: Innføre «fast-track» for konsesjonsbehandling av mineraler som er kritiske for europeisk forsyningssikkerhet, og fullfinansiere NGUs kartlegging av Nord-Norge.   

Kraft til vekst: Si ja til mer fornybar kraftproduksjon i nord, inkludert vindkraft på land der kommunene ønsker det, for å sikre nok energi til både elektrifisering og ny industri.

Garantere nettkapasitet for fremtiden: Nettkapasiteten må styrkes kraftig og gå raskere. Det må vurderes statlig plan og bruk av sikkerhetsloven for å sikre hurtigere behandling. Energiloven må endres fra å være reaktiv basert på dagens behov, til proaktiv som ser sammenheng mellom forsyningssikkerhet og fremtidens behov.

Et sterkt Høyre tar ansvar for helheten. Ved å gjøre det attraktivt å bo og investere i Nord-Norge, bygger vi ikke bare landsdelen – vi sikrer nasjonen.