Høringssvar: Nytt forslag til barnehagelov

Regjeringen har sendt på høring nytt forslag til barnehagelov. Høringssvaret ble behandlet i hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur 30.01. Høyre, sammen med Frp og Pp, mener regjeringens forslag vil kunne bidra til å svekke barnas tilbud og i verste fall kommunens evne til å tilby alle barn en plass når de har rett på det. Du kan lese hele det vedtatte høringssvaret her.

Pernille Thorstensen, medlem i hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur

Frogn kommune har per i dag et godt barnehagetilbud fordelt mellom 7 kommunale og 6 private barnehager med samordnet opptak. Per 2023 fordeler barnehagebarna i Frogn seg på rundt 55% i de kommunale og 45% i de private barnehagene.  Frogn kommune nyter godt av at så mange private barnehager ønsker å drive i vår kommune – det skaper både variasjon i og utvikling av tilbudet og ikke minst gir det oss barnehageplasser nok til å tilby alle barn en barnehageplass når de har rett på det. Derfor er det viktig med forutsigbare rammevilkår for de private barnehagene sånn at de ønsker å fortsette å drive barnehage i vår kommune. 

Selv om det også er viktig å påpeke positive elementer ved forslaget som ligger ute på høring ser vi med bekymring på noen av forslagene som vil kunne gjøre det mindre forutsigbart å drive de private barnehagene i Frogn. Dette vil kunne bidra til å svekke barnas tilbud og ultimat sett kommunens evne til å tilby alle barn en plass når de har rett på det. 

Forslag til Høringsuttalelse – Endringer i barnehageloven

Frogn kommune viser til høring om forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (Styring og finansiering av barnehagesektoren).

Overordnet

Kommunestyret i Frogn kommune mener regjeringens forslag til nytt system for styring og finansiering av private og ideelle barnehager skaper uforutsigbarhet for barnehagene og foreldrene, som til slutt går utover barna. Forslaget åpner for forskjellsbehandling, og foreldrenes valg av barnehage skal ha mindre betydning. Selv om noen tiltak er fornuftige, er de mest inngripende endringene i finansieringsordning og begrensning av godkjenningstid svært alvorlige.

Frogn kommune mener den norske barnehagemodellen har vært god for kommuner og innbyggere. Gjennom en god balanse mellom styring av, og frihet for, de private og ideelle barnehagene har samfunnet oppnådd full barnehagedekning og et barnehagetilbud foreldrene er fornøyd med.

Frogn kommune ser at det har skjedd strukturelle endringer i sektoren som gjør at det er behov for å oppdatere deler av regelverket. Samtidig vil vi påpeke at barnehagesektoren har vært gjennom et kvalitetsløft med langt flere ansatte og et styringsløft med økt transparens de siste årene og vil generelt advare mot å overbelaste en sektor med mange små og ideelle aktører med store regelverksendringer over kort tid, som i verste fall vil hemme mangfoldet av barnehagetilbud.

Finansiering og betalingsvilkår

Private og ideelle barnehageaktører har vært en driver for kvalitet og systematikk som har kommet hele sektoren til gode. Da må vi sikre at disse aktørene har forutsigbare rammevilkår som gjør det mulig både å drive og å utvikle seg. Det forutsetter en finansieringsløsning som gir rom for egne prioriteringer og langsiktig arbeid, ikke detaljstyring og variasjon ut fra årlige endringer i barne- eller personalgruppen.

Frogn kommune støtter at kommunene får mulighet til å fastsette forskrifter for makspris for foreldrebetaling, minimums åpningstid, bemanning og kompetanse. Det er positivt at loven tydeliggjør at kostpenger kun skal gå til kost og tilbereding, men det bør forbli et rom for at private og ideelle kan ta nok kostpenger til å fortsette et profiltilbud basert på mat. Det er derfor ikke nødvendig med kommunal regulering av nivået på kostpengene.

Frogn kommune er positiv til at kommunen får mulighet til å stille vilkår ved etableringsgodkjenning av private barnehager, men støtter ikke at hver kommune skal utforme egne regler for finansiering av private barnehager.

Frogn kommune er negative til at kommunen skal kunne detaljstyre tilskuddet private barnehager får flere ganger i året og etter et omfattende og intrikat regelverk, som gir lite forutsigbarhet og går bort fra prinsippet om likebehandling. Det er overveidende sannsynlig at dette vil føre til færre private/ideelle barnehager over tid.

Administrasjon

Frogn kommune viser til de gode erfaringene med samordnet opptak, og mener det ikke er behov for ytterligere regulering av opptaket i barnehagene i dag.

Frogn kommune ser med bekymring på at kommunene påføres en administrativ byrde som ikke kompenseres fra staten, samtidig som det gir grunnlag for økt konfliktnivå om innretningen på støttenivået. Ettersom kommunens innbyggertilskudd for barnehagebarn ikke endres, vil det lokale handlingsrommet for tilpasninger være så lite at administrasjonsbyrden overstiger verdien av å kunne ha større lokale tilpasninger. Nasjonale regler bør bestå, med økt rom for lokale tilpasninger som for eksempel ta ut barnehager som avviker stort fra gjennomsnittet fra beregningsgrunnlaget for tilskuddet til private barnehager.

Frogn kommune er negative til å gi kommunene mulighet til å redusere antall plasser en privat barnehage er godkjent for hvert tiende år.

Likebehandling og samarbeid

Frogn kommune støtter at likebehandling av kommunale og private barnehager innebærer at like tilfeller skal behandles likt, og at kommunen bare kan forskjellsbehandle kommunale og private barnehager dersom det er saklig grunnlag for det.

Frogn kommune viser til de gode erfaringene med samarbeid mellom private og kommunale barnehager når det oppstår overkapasitet, og at man har klart å løse dette innenfor dagens regelverk. Vi viser videre til at private plasser som ikke tas i bruk ikke koster kommunen noe, og at det derfor ikke er behov for en adgang til å redusere antall plasser hos private.

Oppsummert

Frogn kommune mener at å ønske seg et mangfold av løsninger, som skal passe ulike familier med ulike ønsker, betyr at vi må akseptere at ikke alle tilbud er helt like. Frogn kommune ønsker å beholde en god fordeling av offentlige og private barnehager i kommunen, og er avhengig av private aktører for å oppnå lovfestet barnehagedekning. For å beholde mangfoldet, er vi avhengig av å gi forutsigbarhet, langsiktighet og frihet til å forme innholdet for de ideelle og private barnehageaktørene. Forsvinner det, forsvinner også motivasjonen for å drive utenfor det offentlige, og vi står igjen med et fattigere velferdstilbud og med risiko for å ikke kunne tilby alle en barnehageplass når de har rett på det, med de betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser dette kan innebære. Det beste samspillet mellom private/ideelle og det offentlige skjer i samarbeid, ikke ved at kommunen skal styre alt.