Innføring av eiendomsskatt i Frogn

I vårens siste kommunestyremøte før sommeren samlet posisjonspartiene seg rundt innføring av eiendomsskatt – dette til tross for lovnadene i valgkampen. Frogn Høyre er skuffet og står fast på at eiendomsskatt ikke er riktig løsning for kommunens utfordrende økonomi. Les Høyres innlegg til saken – fremført av Bente K. Heiersjø i kommunestyret 15.06.2021.

Høyre mener det ikke skal innføres eiendomsskatt i Frogn. Vi fremmer ingen endringsforslag til saken, som vi vil stemme imot i sin helhet. 

Høyre legger til grunn at Frogn er en attraktiv kommune, med mange innbyggere med høye inntekter. Dette gir oss i utgangspunktet god økonomi og det bør ikke være behov for eiendomsskatt i tillegg. Høyre er derfor negative til innstillingen om å innføre eiendomsskatt og dermed ‘lempe’ kostnadene over på innbyggerne.

Det er ingen tvil om at Frogn kommune har økonomiske utfordringer. Det var kjent allerede da vi behandlet budsjettet for 2020 og det ble forventet et underskudd på 16,2 millioner kroner, som måtte dekkes inn ved bruk av disposisjonsfondet. Det faktiske resultatet for 2020 ble betydelig dårligere, med et underskudd på 32 millioner kroner. Altså 9,3 millioner dårligere enn justert budsjett og hele15,8 millioner dårligere enn opprinnelig budsjett.

Skal ikke rådmannen styre etter vedtatt budsjett?

Frogn har de siste årene gjennomført flere store investeringer for å styrke tilbudet til innbyggerne. En av Høyres forutsetninger i denne sammenhengen, har vært at det legges til rette for en befolkningsvekst for å kunne innføre og videreføre et så bredt tilbud som vi har, hvilket ikke har skjedd. Samtidig har utfordringene ved ferdigstillelse av Bølgen belastet kommunens driftsbudsjetter og gitt en høyere lånebelastning enn forventet, det forverrer den økonomiske situasjonen. Det burde likevel være håndterbart.

Et av de viktigste områdene for å styrke kommunens økonomi, er å få flere innbyggere til kommunen og da med en vesentlig andel barnefamilier. Det vil veie opp for veksten i antall eldre innbyggere og dermed skape en bedre balanse i kommunes befolknings-sammensetning. Ikke minst er det viktig med flere barn, for å sikre at skolene ikke må bygges ned grunnet lave elevtall. Flere innbyggere vil øke kommunens frie inntekter og gjøre at flere kan være med å skape et økonomisk grunnlag for de store investeringene. Rådmannen må gjøre det han kan for å få fortgang i boligbyggingen.

Eldreomsorg er et annet område som har stor betydning for kommunens økonomi. Høyre synes det er gledelig at vi får flere eldre innbyggere. Det betyr at helsen er god og at folk lever lenger. Samtidig er det viktig at kommunen har et bredt spekter av tilbud for de som trenger bistand, både for å sikre at tjenestene treffer de individuelle behovene og for å unngå at kommunen i mangel av noe annet, må bruke dyre sykehjemsplasser til de som ikke har behov for en sykehjemsplass. Derfor er det viktig at etableringen av bemannete omsorgsboliger har høy prioritet, samt at kommunen kan yte gode tjenester, slik at de som har mulighet kan bo hjemme så lenge som mulig. Dette må også følges opp med satsning på digitale velferdstjenester for å styrke kvalitet og effektivitet.

De planlagte, bemannede omsorgsboligene vil avhjelpe dette og disse er et langt mer kostnadseffektivt tilbud til mange av de som ikke kan bo hjemme. 

I årsrapporten for 2020 og 1. tertialrapport 2021 peker flere av kommunens tjenesteområder seg ut med store negative resultater. I forbindelse med gårsdagens behandling av årsrapporten for 2020 la Høyre frem en protokolltilførsel der vi spesielt kommenterte enhetene Ullerud Helsebygg, Psykososialt arbeid, Stor Follo IKT og Tilrettelagte tjenester. Disse enheten hadde i 2020 et samlet merforbruk på 27,7 millioner kroner, som utgjorde en vesentlig del av merforbruket i 2020. 

I 1. tertialrapport rapporterer de samme enhetene om et forventet merforbruk i 2021 på 19,8 millioner kroner. I tillegg er det flere andre enheter som varsler om merforbruk og totalt summerer det seg til 33,3 millioner kroner. I disse tallene ligger det kostnader knyttet til koronapandemien, som kommunen vil få kompensert, men det forklarer kun deler av merforbruket.

Et fellestrekk er at det er mange ulike årsaker som bidrar til merforbruket. Høyre tror ikke alt kan knyttes til mangelfull økonomistyring, samtidig som vi mener at mangelfull økonomistyring er en vesentlig del av forklaringen. Videre er det for de enkelte områdene i liten grad redegjort for gevinster og vi mener det må være et potensial for å tenke nytt, ikke minst i forhold til bruk av de digitale fellesløsningene, som etter hvert kommer på løpende bånd.

 
Høyre vet at de ansatte i de forskjellige enhetene gjør hva de kan for å styrke økonomien, det gir vi annerkjennelse for. Det er på øverste ledelsesnivå økonomistyringen må forbedres.

I Høyres forslag til handlingsplan 2021-24 var et av våre innsparingstiltak å redusere antall ledere. Forslaget ville innebære at rådmannen gjennom reduksjon i sin gruppe, og/eller sammenslåing av én eller flere avdelinger, reduserer sine ledere og tilhørende kostnader med 2,5 millioner kroner pr år. Høyre mener dette er et forslag som må vurderes på nytt. 

Høyre mener at det er et potensial for å jobbe smartere og tilpasse tjenestene til et forsvarlig nivå og vi mener derfor at rådmannen bør sette søkelyset på god økonomistyring, smarte løsninger og god gjennomføring, slik at identifiserte gevinster blir realisert. Utnyttes dette potensialet, skal det ikke være behov for å innføre eiendomsskatt, eller legge ned skoler, for den sakens skyld.

Innføres eiendomsskatt, vil i praksis ansvaret for god økonomistyring sendes over til innbyggerne og Høyre tror ikke et vedtak om eiendomsskatt blir fjernet når økonomien er på fote igjen. Eiendomsskatt blir en sovepute, en umiddelbar ekstrainntekt, som raskt blir å regne med i all framtidig budsjettbehandling.

Høyre stemmer imot rådmannens innstilling, som vi lovet våre velgere i siste valgkamp og vi er overrasket over at posisjonen innfører eiendomsskatt, gitt partienes valgprogram i 2019.