PISA, PC, penn og papir
Årets PISA-tall er nok en gang nedslående nyheter for kvaliteten i norsk skole. Den viktigste diskusjonen vi kan ha nå, er hvordan vi motvirker trenden for fremtidige elever.
Anine Norén
Leder, komité for opplæring og kompetanse i Akershus Sist oppdatert: 17. september 2026 Ca. 3 minutter lesetidVi har over tid sett en negativ utvikling blant norske elever. Fraværet er økende, motivasjonen er dalende og konsentrasjonen dårligere. Nå slår også PISA-tallene fra 2025 fast at leseferdighetene og matematikkunnskapene har fått en kraftig nedgang.
Professor i psykologi, Tillman von Soest, forklarte til NRK sammenhengen mellom svake grunnleggende ferdigheter og muligheter senere i livet. Han trakk fram at hvordan elevene klarer seg på skolen, har direkte sammenheng med hvordan de klarer seg i voksenlivet. Dette understreker hvorfor vi må ta PISA-resultatene på alvor.
Under framleggelsen av resultatene ble det trukket fram noen potensielle forklaringer på nedgangen. En kommer ikke unna at elevers rammer, både på skolen og i hverdagen, er høyst digitale. Det er godt dokumentert at økt skjermbruk stjeler av både fokuset og konsentrasjonsevnen vår. Sånn sett er det ikke så vanskelig å forklare en av årsakene til at spesielt lesekompetansen er dalende.
Dette er dog en utfordring som krever felles innsats for å motvirkes. Foreldregenerasjonen må være bevisst sitt ansvar når det kommer til digitale enheter hjemme. Samtidig må vi fra politisk side kunne erkjenne at de digitale enhetenes inntog i skolen ser ut til å være feilslått politikk.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er tydelig i sin kritikk av skjermbruken i norsk skole. Samtidig oppleves evnen til selvgranskning av egen skolepolitikk i Arbeiderpartiet som ganske fraværende. Siden 2021 har regjeringens fokus på grunnleggende ferdigheter og kunnskap, vært forsvinnende lav. Utfordringer i skolen har blitt møtt med tiltak som mer lek, mindre fag og færre ressurser til videreutdanning av lærere.
Vi bør ville mer for norsk skole. Høyre har derfor foreslått flere tiltak for å bøte på den negative utviklingen.
Skolen trenger en lesereform med flere fysiske bøker, for at elevene skal kunne lese mer i alle fag. Vi trenger mer høytlesning, mer penn og papir, og raskt gi elevene som henger etter tettere oppfølging.
Utholdenhet og konsentrasjon må bli en grunnleggende ferdighet som trenes i alle fag. Det nye eksamenssystemet til Udir tilsier også at vi må ha flere vurderinger uten hjelpemidler, slik at elevene må få kunnskap i eget hode og trene på utholdenhet, og ikke ta snarveier.
Til slutt, så vet vi at den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring, er læreren. Vi må ha opptakskrav i lærerutdanningen og bedre kvalitet i selve utdanningen. Lærerne må også få mer tid til å være lærer, og vi bør slanke skolebyråkratiet slik at skoleledere og lærere får større handlingsrom.
PISA-tallene snus ikke over natten, men det er et politisk ansvar å sørge for at utviklingen ikke vedvarer for kommende generasjoner. Innsatsen bør legges på grunnleggende ferdigheter, flere fysiske læremidler og å satse på læreren.
