Det må bygges en skikkelig fv 45 i Dirdal

Det er en lite framtidsretta løsning som er presentert fra Statens vegvesen for utbedring av fv 45 gjennom Røyrdalen i Dirdal. Et forslag som ville medføre stenging av veien i 3 måneder med de store følger det ville hatt for viktige næringsaktører i dalen. Et enstemmig kommunestyre ga beskjed om å gjøre leksen på ny. Her er mitt innlegg i saken.

I 1899 begynte veibyggere på denne veien, og et år etterpå var den ferdig. I alle fall for hest og kjerre, men etter hvert også med automobil. I 1912 ble det forbud mot å kjøre bil på strekninga Rage Bru til Dirdal. Men i 1920-åra ble det igjen biltrafikk, og har vært det siden da.

Men for 100 år siden fikk de til dette som nå ikke er mulig. Det undrer meg.

Det undrer meg også at vi helt i slutten av denne prosessen blir presentert en løsning som ikke er god nok. Og det på en måte som ikke inngir tillit. Jeg er ikke trygg på at alle alternativer er vurdert skikkelig.

Og jeg leser i avisene at det har vært en god dialog hele veien mellom vegvesen og kommune. Og da undrer det meg at de som var kommunen før valget heller ikke vet så mye om dette.

At det heller ikke er tatt nok hensyn til næringsliv og de som bor innenfor Røyrdalen undrer meg også. I en samferdselssak må det også være lov å tenke næringspolitikk og næringsutvikling. Også for de som forteller oss hvordan veien skal bygges

At forslaget som nå foreligger om veistandard tilsvarer gårsdagens veibredde undrer meg også. Når de i 1899 bygget vei gjorde de det for 100 år fram i tid, det må vi også gjøre nå.

Veien må selvfølgelig ha midtstripe og gang og sykkelvei langs med.

Når et forslag om å gå ut i fjorden med fylling så lett blir avvist som et reelt alternativ undrer deg meg enda mer. I snart 40 år er det skipet ut hele fjell knust som stein fra Dirdal som er brukt i fyllinger, til veiutbygging og dekking over viktige oljeledninger, verden rundt.

Med millimeterpresisjon er stein på stein lagt på plass ned på 6-700 meters dyp. Med norsk teknologi og beregninger gjort av norske ingeniører. Er det noen gang at begrepet synergi kan ha mening og effekt kan det være i denne saken. Signaler fra ingeniør- og geologhold om at dette er mer enn mulig, gjør meg undrende til at ikke dette er mer framme i forslag til løsning.

Å fjerne ura er en annen løsning. Det er også et bedre alternativ enn det forslaget som foreligger og som fører til stenging som vi ikke ønsker.

Jeg har tro på en slik løsning, og vil ha det til noen kan vise meg at dette ikke lar seg gjøre.

Det vil også ivareta store lokale samfunnsinteresser og arbeidsplasser som måtte stå i fare om veien stenges. Det fellesforslaget som ordføreren presenterte ivaretar dette. Det må vurderes en helt annen utbygging enn det som er foreslått.

Om ikke det skulle være mulig, noe jeg ikke tror, så må både beredskap og trafikale behov presenteres på en måte som vi kan gå god for. Vi kunne selvfølgelig brukt mye sterkere ordlyd i saken, men det gagner den ikke.

Jeg liker det engasjementet som saken har reist lokalt innover i kommunen. Men jeg liker enda mer at dette kan føre til en løsning som er framtidsretta. Og en enstemmig uttalelse fra kommunestyret i Gjesdal er bra. Dette er en viktig hilsen til fylkespolitikerne som eiere av veien om hva som er best.

Og det vil undre meg om vi ikke i neste omgang får en god løsning på veien ned Røyrdalen til slutt. Slik tidligere veibyggere klarte for over 100 år siden.