Kvinnehelse, alt mellom botox og bekkenløsning?

Å framstille en skjønnhetsklinikk på Frogner der man blant annet kan få utført fettsuging som en klinikk for kvinnehelse, er i beste fall misvisende markedsføring, i verste fall et symptom på et stadig voksende samfunnsproblem.

Amalie Gunnufsen (H) skriver i Fædrelandsvennen om kvinnehelse, skjønnhetspress og «feminism washing». (Foto: Privat)

Sist torsdag lanserte en influenser, en programleder og en skuespiller en klinikk for «kvinnehelse og forebygging av det kroppen skal gjennom». Å framstille en skjønnhetsklinikk på Frogner der man blant annet kan få utført fettsuging som en klinikk for kvinnehelse, er i beste fall misvisende markedsføring, i verste fall et symptom på et stadig voksende samfunnsproblem.

Det er ingen tvil om at det trengs mer forsking på kvinnehelse og bedre behandlingstilbud for lidelser som rammer kvinner. Et av disse problemene er det stadig større kropps- og skjønnhetspresset jenter og kvinner utsettes for. For noen går det så langt at det fører til psykisk uhelse. Kjendis-klinikken bygger opp under dette presset. Da blir det provoserende å bruke begrepet «kvinnehelse».

Det skulle bare mangle at unge jenter skal få muligheten til å bli glad i seg selv og kroppen sin. Når man hele tida eksponeres for perfekt hud, syltynne midjer og unaturlig fyldige lepper, er ikke det særlig lett. Det har gjort at stadig flere tenker at de ønsker å utføre inngrep for å nå de urealistiske idealene.

Gjennom skolen kan barn og ungdom lære om kropp, helse og psykisk helse på skolen. Solberg-regjeringen la også inn livsmestring i skolen.

Samtidig mener jeg at influensere har et særskilt ansvar for å være gode forbilder. Når man først har bestemt seg for å promotere urealistiske skjønnhetsidealer og kosmetiske inngrep, så bør man i alle fall være åpne om det. Ved å promotere en vare eller tjeneste som noe som fremmer likestilling er ren «feminism washing». Ekstra dobbeltmoralsk er det når produktet som selges muligens har motsatt effekt.

Alle ønsker at barn og unge skal få vokse opp uten å oppleve press om å forandre kroppen sin for å bli perfekt. Solberg-regjeringen tok et steg i riktig retning da det ble innført 18 års aldersgrense for hvem som kan få utført kosmetiske inngrep og injeksjoner og påbud om merking av retusjert reklame. Veien mot et samfunn med mindre skjønnhetspress er lang, og det er vanskelig å vite hvilke tiltak som virker best. En kosmetisk skjønnhetsklinikk forkledd som kvinnehelse er jeg likevel ganske sikker på at ikke er et steg i riktig retning.

Amalie Gunnufsen, bystyrerepresentant (H)