Politikk

Lesja Høgre meiner at skaping og sikring av stabile og gode arbeidsplassar i nærmiljøet, tilrettelegging for bygging av eigen bustad, gode oppvekstkår for ungar og eit inspirerande vaksenmiljø, er viktigaste faktorane for å auke folketalet.

Våre hjartesaker

  • Næringsutvikling

    Kommunen skal ha en JA-holdning – alltid positivt innstilling som utgangspunkt til private tiltakshavarar og utvikling

  • Auka sjølråderett og lokal forvaltning

    Lesja Høgre vil styrke den einskilde si molegheit for å bestemme over eige liv og setje enkeltmenneske sitt behov i sentrum når det gjelder kommunal og statleg tenestetilbod.

  • Økonomi

    Lesja kommune skal ha same kostnadsnivå på drift som samanliknbare kommunar.

  • Oppvekst, kultur, helse, sosial

    Alle i Lesja kommune skal føle seg trygge på rask hjelp i form av god akuttberedskap.

Se hva vi jobber med gjennom vårt partiprogram

Klikk deg inn på de ulike kapitlene for å lese hva vi jobber med.

Auka sjølvråderett og lokal forvaltning er basisen for lokal utvikling!

Politisk leiing si fremste oppgåve er å
arbeide for best moglege rammer for
innbyggjarane. Lesja Høgre vil styrke
den einskilde si moglegheit for å
bestemme over eige liv og setje
enkeltmenneske sitt behov i sentrum
når det gjeld kommunal og statleg
tenestetilbod. Mindre offentleg
innblanding i folk sin kvardag.

Lesja Høgre vil:
– at lokale reglar og forskrifter som
forkludrar folks kvardag skal
fjernast.

– praktisere konsesjonsreglane likt og
respektere det eigar av gard, jord og
skog ynskjer å gjera med bruket sitt.

– arbeide for frådelingsrett på
gardsbruk til hyttetomter i heile
Lesja. Dette vil gi gardbrukarane
fleire bein å stå på.

– arbeide sterkt sentralpolitisk for å
sikre at ny fjellov som snart skal
behandlast sikrar lokal forvaltning
og styrking av fjellstyra som
forvaltar og oppsynsmynde.
Ordførarkandidaten vår satt i
lovutvalet og vil følgje opp vidare.

– jobbe aktivt politisk og
administrativt i høve til sentrale
styresmakter for å fremje forståinga
for at ein for restriktiv vernepolitikk
øydelegg for næringsutvikling og
dermed busetting i Lesja.

– fortsetja å arbeide aktivt
sentralpolitisk for å byggja opp ein
næringsvenleg rovdyrpolitikk med
lokal forvaltning som sikrar
beitedyrsnæringa vekst.

Næringsutvikling – Lesja Høgre vil ha handling innanfor berekraftige økonomirammer!

Næringsutvikling er og blir viktigaste
arbeidsområde for å sikre
sysselsetting og vekst i folketalet og
dermed skatteinntekter til drifting av
kommunen.

Mykje kan gjerast sjølv om det
økonomiske handlingsrommet er
sterkt redusert komande
valperiode.Arbeidet mot sentralt hald
og nasjonal transportplan må
prioritereast for å få statlege midlar
til ferdigstilling av gang- og
sykkelvegen fram til fylkesgrensa –
det er er eit av dei viktigaste
nærings- og samstundes
trafikktryggleikstiltak.

Lesja Høgre vil:
– fortsetja å jobbe for berekraftig
hyttebygging i heile kommunen og
støtte alle lokale initiativ.

– at handlingsrommet i
konsesjonsloven på gardsbruk
nyttast til fulle.

– at seter på gardsbruk kan delast frå
slik at gardsbruket og jorda kan
omsetjast fritt.

– at kommunen jobbar aktivt mot
potensielle tilflyttarar – ikkje minst
hytteeigarar.

– at Bjorli bør være eige merkevare!

– stimulere til privat bygging av
leilegheiter for både sal og utleige.

– gje grunnfinansiering til bygging
ved langsiktig kommunal leigeavtale
til kommunale bustader, også til
eldrebustader.

– arbeide aktivt for utvikling av lokal
småkraft- og vindkraftproduksjon –
grunneigaranes sjølvråderett står
sentralt!

– stimulere til auka avverke og
foredling av skogen.

– bidra til eige servicekontor for
hytteeigarar og turistar på Bjorli.

– ha snøscooterløyper der
grunneigarar er einige i etablering.

– arbeide for breiband med høg
hastigheit gjennom heile
kommunen.

1. Kommunen skal ha JAhaldning – alltid positiv innstilling som utgangspunkt til private tiltakshavarar og utvikling!

2. Ordføraren si fremste oppgåve er å fokusere på lokal nærings- og folketalsutvikling – alltid!

3. Gang- og sykkelvegen skal ferdigstillast til fylkesgrensa innen 2025!

4. Utnytte moglegheitene det gir at heile Lesja-dalføret blei utviklingssone og Dalsida buffersone ved vedtak av regionalplanen.

6. Kommunen nyttar enda meir av naturressursane på fornybar utvikling (vann, vind og sol) – det gir inntekter.

7. Meir aktiv profilering og marknadsføring av kommunen mot investormarknaden.

ØKONOMI – vi skal spare – men meir inntekter via næringsutvikling er minst like viktig!

Lesja kommune har ein meir krevjande økonomisk situasjon enn
nokon gang. Fleirtalet i kommunestyret vedtok denne perioden ein pengebruk utan å finne
inndekning. Høgre stemte imot. I tillegg til ei historisk høg gjeld vil kraftinntekter frå Eidefoss
reduserast dei neste åra. På grunn av sterkt redusert folketal går skatteinntekter og rammetilskot frå staten også ned. Det er komande kommunestyre si viktigaste oppgåve å få økonomien i balanse og unngå ROBEK (statleg administrasjon). Ein må ha ei langt sterkare og meir målretta økonomistyring i komande kommunestyreperiode. Eigedomsskatt har vi diverre ikkje fått velja sjølv men tvingast mest sannsyneg til å innføre. Lesja Høgre er imot eigedomsskatt – ein usosial skatt som må betalast uansett inntekt. Ein skatter av pengar ein allereie har skatta av ein gong. Uansett må det gjerast alt som er mogleg for å auke inntektene og få ned driftskostnadene. Det trengs skikkelege krafttak!
Landbruket er ein viktig næringspilar i Lesja. Det gir ringverknader til andre sektorer – foredling, bygg og anlegg, handel og service. Talet på
sysselsatte i landbruket går ned med teknologisk utvikling og større bruk. I Lesja har vi nå meir enn dobbelt så mange hytter som fastbustader. Det
gir enda meir ringverknader til andre sektorar. Hyttefenomenet er eit viktig lim mellom bygd og by og Lesja har alle føresetnader for å i
langt større grad nyttiggjere seg hyttefolket som vekstressurs. Reiselivet er ein tredje pilar – som saman med landbruk og hyttefenomenet gir Lesja eit unikt vekstpotensial. Det må stimulerast enda meir til samarbeid vestover enn i dei seinare åra. På sparesida må vi sikre betre balanse mellom offentleg og privat
sektor. Skattekroner frå privat sektor er ein føresetnad for berekraftige velferdstenester. Privatisering av noko kommunal drift – f.eks.vaktmeister, reinhald og
plantenester, gjer det enklare å skalere tenester etter behov.

Lesja Høgre vil:
– Ingen større investeringar utan at inndekkning blir vedteke samtidig, og slik at resultatgraden er minimum 3%.

– viss vi er tvinga å innføre eigedomsskatt på bustader, ha ei frigrense på 1 mill. kr. for å
skjerme dei som har dårlegast råd – og fjerne skatten att innan same periode viss økonomien er i balanse att.

– gjennomå kommunal eigedomsportefølje mtp. sal. Det er ikkje ei kommunal oppgåve å forvalte eigedom.

– involvere og gi hytteeigarane i Lesja medansvar i utvikling av heile kommunen, og økonomisk.

– vurdere meir privatisering i kommunal drift – f.eks. vaktmeister, reinhald og plantenester – og vere positive til private initiativ!

BARN OG ELDRE

Eit godt utdannings- og kompetansenivå er ein føresetnad for å oppretthalde og vidareutvikle
verdiskapinga og dermed vårt høge velferdsnivå. I vår langstrakte bygd må ein ha tenester for barn og eldre både i aust og vest. Særleg fokus trengs på rekruttering til yrkesfag. I botn ligg eit absolutt krav om at alle i Lesja kommune føler seg trygge på rask hjelp i form av god akuttberedskap.
Aktive eldre er ein viktig ressurs for Lesja-bygda og gir god folkehelse – eldre og frivillugheit må få bidra enda meir til bygdas sosiale liv.

Lesja Høgre vil:
– fortsetja det gode arbeidet som blir gjort på skule og oppvekst. Asolutt nulltoleranse for mobbing!

– ha yrkesfag som valfag i grunnskolen og jobbe aktivt for å styrke yrkesfaga i vidaregåande skule.

– stimulere til fleire lokale lærlingbedrifter.

– ha 3-årig vidaregåande skule på Dombås – sondere moglegheiter for omgjering til privatskule.

– ferdigstille og vidareutvikle frivilligsentral med m.a. eldreaktivitet.

– ha «Meiråpent bibliotek» (tilgang utanom vanleg opningstid) på skulane.

– kommunal tilrettelegging av sentralt liggjande eldre- og omsorgsbustader

– ha Eldres senter på Lesjaskog. arbeide for å styrke akuttberedskapen i heile Lesja.

-ha samarbeid over fylkesgren om tenester til innbyggjarane i Lesja vest dersom det høver best.

– at gang- og sykkelvegprosjektet skal fullførast og siste etappen fram til fylkesgrensa byggjast innan 2025.

KOMMUNEREFORM

Kommunereformen fortset uansett kva politisk leiing vi har og får, og om ein likar det eller ikkje. I
Innlandet er ikkje ei einaste kommunesamanslåing vedteke sjølv om mange innlandskommunar er
godt under 3000 innbyggjarar. I Lesja er dei fleste tenester nå overført interkommunalt eller regionalt
samarbeid. Kommunepolitikarane sit med ansvaret men ikkje styringa lenger. Styringa av kommunale
tenester må tilbake til politikarane i eigen kommune. Difor er tida overmoden for kommunesamanslåing.
økonomien i Lesja er ikkje berekraftig og langsiktige tiltak krevjast. Enten må ein endre lokalisering og organisering av
primære tenester for barn og eldre, eller ein må endre på politisk og administrativt nivå. Kommunereforma fortset uansett
om ein liker det eller ikkje. Statlege incentiv er eingongstilskot på 25 mill. kr. og lovnad om same totale
rammetilskot som samanslåtte kommunar nå får kvar for seg, i 15 år framover. Lesja Høgre bryr seg om
vekst og utvikling og desentralisert tenestestruktur i Lesja, ikkje kvar kommunegrensa går. Dei viktigaste
tenester er allereie lagt i interkommunale samarbeid, men
Lesja-politikarane som har det formelle ansvaret har ikkje styring med økonomi og kvalitet.

Lesja Høgre vil:
– slå Lesja saman med Dovre

– revidere eksisterande intensjonsavtale for å forplikta ny kommune på desentraliserte tenester:

– det skal være barnehagetilbod, skule og bustadtilbod for eldre med mindre enn 25 km reiseavstand for alle i Lesja-Dovre kommune.

– ha mindre ressursbruk på administrasjon og meir på tenester innan skule og eldreomsorg.

– styrke arbeid med næringsutvikling.

– maksimal responstid på blålys!

– ferdigstilling av gang-sykkelvegen i nordvest til fylkesgrensa.

KLIMA OG MILJØ

Lesja er ei utmarkskommune og svært rik på naturressursar og areal.
Det ligg store potensielle verdiar i foredling av både vatn, vind og sol og samstundes bidra til betre klima. Vi
må ta på alvor barn og ungdom sitt store engasjement for klima- og miljøsaka og dei langsiktige
nasjonale og internasjonale klimamål. Arbeid med dette må gjerast med basis i lokal forankring
og aksept for nødvendige tiltak. Ca. 20 prosent av dei nasjonale klimagassutslepp er knytt til kommunal verksemd. Derfor må
lokalpolitikarar vere meir medvetne ansvaret sitt for å redusere utslepp. Lesja er med i Utmarkskommunenes Sammenslutning USS,
Landsforeningen av Vasskraftkommuner LVK og gjennom desse organisasjonar i den store paraplyorganisasjonen
Naturressurskommunene. Desse arbeidar for at verts-kommunen skal få si rettmessige del av den naturressursbaserte verdiskapingen.
Lesja Høgre ynskjer å sondere moglegheitene for utvikling av meir fornybar energi. Det er ein klar føresetnad at det er lokal einigheit
om og aksept for utbygging og kommunen skal sitje att med sikre, langsiktige inntekter.

Lesja Høgre vil:
– nytte FNs 17 berekraftmål i utforminga av ny kommuneplan; dette skal skje i tett dialog med
innbyggjarane og hyttefolket.

– arbeide for at Lesja får betre miljøtilstand i Aursjøen og meir økonomisk utbyte av vasskrafta gjennom Aura-revisjonen.

– sondere moglegheitene for utvikling av meir vasskraft med skånsom utbygging, vindmøllepark og/eller solcellepark.

– setja miljøkrav i alle innkjøpa til kommunen – minst 50% av kommunebilene bør være el-biler.

– støtte opp om regionale tiltak for å få meir gods over frå veg til jernbane.

– styrke kollektivtransporten. Lesja skal delta aktivt i Lyntogforum.

– jobbe for statleg medfinansiering og undersøke moglegheitene for råd og stønad frå Kommunalbanken til miljøprosjekt.

– jobbe for å redusere matsvinnet i kommunen, både i offentlege institusjonar og private husstander.

– installera solenergi på fleire kommunale bygg viss mogleg