Lillestrøm kommunes økonomi er kommunens ansvar

I et leserinnlegg i Romerikes Blad den 6. d.m., velger kommunestyrerepresentant Sundsbø å kaste kortene. Den vanskelige kommuneøkonomien i Lillestrøm mener han må løses ved at regjeringen må ta regningen. Jeg er undrende til at Sundsbø som kommunestyrerepresentant fra en partigruppe som har ønsket makt og ledelse av vår nye storkommune, kun etter sju måneder i den politiske ledelsen, velger å resignere på en slik måte i det lokalpolitiske arbeidet.

Dette er oppsiktsvekkende og det er grunn til å stille spørsmål om det representanten Sundsbø fremfører i sitt leserinnlegg, også er den oppfatningen Senterpartiets varaordfører Thor Grosås har som posisjon for sitt politiske arbeid i ledelsen av Lillestrøm kommune.

Store muligheter

Stortingets flertall ønsket en kommunereform og det ble i 2017 vedtatt at Skedsmo, Fet og Sørum skulle bli til Lillestrøm kommune. En storkommune med 88.000 innbyggere og dermed landets 9. største kommune. Vi har fått en kommune som har store muligheter. Etter min mening, en ny kommune med nye muligheter. Det viktige nå er bruke dette mulighetsrommet til å skape enda bedre tjenester for våre innbyggere. Men da er det viktig at vi også klarer å se disse mulighetene og ha fokus på byggingen av én kommune, og ikke en videreføring av tre tidligere kommuner.

Gir oss handlingsrom

I grunnlaget for ny kommune ble det gjort flere økonomiske analyser om hvordan tjenestetilbud og kostnader var fordelt, og hvilke handlingsrom vi kunne få til i nye Lillestrøm kommune.

I april 2018 fikk kommunestyrene i de tre tidligere kommunene presentert en rapport som viste et mulig potensial for kostnadsreduksjoner på nærmere 300 millioner kroner. Disse analysene er senere fulgt opp med nye vurderinger som ble fremlagt for kommunestyrene i fjor. Dette har også vært grunnlag for budsjettarbeidet inn mot etableringen av nye Lillestrøm kommune.

Sp har som andre partier fått tatt del i disse presentasjonene og analysene, og dette har blitt diskutert både i kommunestyrer og i fellesnemnda som en viktig del av forberedelsene til ny kommune.

Lillestrøm kommune får som andre kommuner med sammenslåing, ekstra økonomiske midler i overgangen fra gammel til ny kommune. Jeg mener modellen som Stortinget har vedtatt for dette, gir oss handlingsrom i arbeidet med å bygge ny kommune.

Krav til oss lokalpolitikere

Men i tillegg til dette er det også et krav til oss som lokalpolitikere i kommunestyret. Vi må fortsatt arbeide med å utvikle et godt tjenestetilbud med fokus på kvalitet og tjenester som dekker innbyggernes behov. For å sikre et godt tjenestetilbud må vi også passe på at vi har orden i økonomistyringen. Vi må rett og slett tilpasse utgiftene med det vi har av inntekter. Og enten Senterpartiet og Sundsbø liker det eller ei, så mener jeg oppriktig at en stor kommune har bedre forutsetninger for å ta ut stordriftsfordeler enn hva en mindre kommune kan klare.

Dette vil for oss i Lillestrøm kommune gi oss nye muligheter i ny kommune.

Sp gikk etter høstens valg sammen med Ap med ønske om å styre Lillestrøm kommune. Det var godt kjent at kommunen ville få økonomiske utfordringer hvis man ikke valgte løsninger for å se sammenslåingen som et mulighetsrom for enda bedre tjenester til en lavere kostnad.

Høyre mener jobben med å få orden på økonomien i kommunens drift, er en oppgave som ligger i kommunestyret i Lillestrøm. Løsningen er ikke å rope på staten, slik Senterpartiets Dagfinn Sundsbø tar opp i sitt innlegg.