Alt var mye bedre før? – er demokratiet i fare?
Vi går inn i siste uke før stortingsvalg. Et viktig valg – for landet trenger nå en endring og ny regjering.

«Før i tiden» var valgkampene veldig oversiktlige – vi hadde NRK TV og valgdebatter. Gro og Kåre var i tottene på hverandre og det var god temperatur. Av og til blandet Hanna Kvanmo seg inn med noen kraftsalver og Geir Heljesen hadde sin fulle hyre med å styre debattantene. Informasjonen vi seere fikk var fra «sikre kilder» – vi hadde ikke noe internett eller influensere og andre ytre kilder som påvirket oss.
Slik er det ikke lenger.
I en tid der alle med en mobiltelefon og et fargerikt filter kan nå millioner, ser vi en ny og urovekkende maktforskyvning: Den politiske agendaen formes ikke lenger bare i Stortinget eller på pressekonferanser, men på TikTok, Facebook, Instagram og YouTube. Problemet er ikke at flere deltar i samfunnsdebatten – tvert imot, et levende demokrati trenger mangfoldige stemmer. Problemet er at mange av disse stemmene ikke aner hva de snakker om.
Vi lever i en epoke der retorikk har blitt byttet ut med raske poenger, og grundige analyser må vike for catchy slagord. Influensere med null erfaring innen politikk kan over natten mobilisere massene – ikke fordi de har solide argumenter, men fordi de kan bruke riktige emojier og snakke i algoritmens rytme. Det som deles, blir ikke nødvendigvis det som er sant, men det som får flest klikk.
Når «følgertall» blir viktigere enn faktagrunnlag, står demokratiet i fare for å bli redusert til et realityshow. Politiske beslutninger kan ende med å bli påvirket av misinformasjon, populære meninger uten rot i virkeligheten, og kampanjer drevet av følelser heller enn fakta. Vi risikerer at komplekse spørsmål blir behandlet som en trend, og at folkestemningen kan manipuleres av de som er best til å selge seg selv – ikke til å styre et land.
Resultatet? Politikere må konkurrere på influensernes premisser. Plutselig handler ikke valgkamp om politiske løsninger, men om hvem som kan levere den mest delbare soundbiten. Vi får mer show, mindre styring.
Vi trenger ikke å stenge influensere ute av debatten. Men vi må kreve mer. Vi må lære befolkningen kildekritikk fra ung alder, styrke medieforståelsen og gjøre det sosialt uakseptabelt å spre falsk informasjon – uansett hvor mange følgere man har.
Demokratiet er sterkt når befolkningen er informert. Det blir svakt når beslutningene styres av dem som roper høyest, danser best, eller manipulerer mest. Spørsmålet vi må stille oss er: Skal politikken styres av folkevalgte som er ansvarlige for sine valg – eller av algoritmer som bare er ansvarlige for engasjementstallene?
En annen «trussel» vi står ovenfor er falske profiler på sosiale medier. Disse utgjør en økende trussel mot demokratiet, spesielt i forbindelse med stortingsvalg. Disse profilene, ofte kontrollert av utenlandske aktører som Russland og Kina, brukes til å spre desinformasjon og manipulere offentlig opinion.
Hvordan kan så disse falske profiler påvirke valget?
Mål nr 1 er å spre desinformasjon. Falske profiler kan dele usann eller villedende informasjon for å så tvil om politiske kandidater, partier eller valgprosessen. Dette kan undergrave tilliten til demokratiet og påvirke oss velgere og våre beslutninger. Et annet mål er å fremheve polariserende innhold. Dette gjør de ved å dele og like kontroversielt innhold. En tredje påvirkningsmulighet er å manipulere algoritmer i sosiale medier, slik at visse budskap får større synlighet enn de ellers ville fått.
Det vi som velgere og enkeltindivider må ta inn over oss er:
Vurder kildene: Sjekk om informasjonen kommer fra pålitelige og redaktørstyrte medier.
Vær kritiske til innhold: Vær oppmerksom på innhold som vekker sterke følelser eller virker for godt til å være sant.
Diskuter med andre: Snakk med venner og familie om informasjonen du finner, for å få ulike perspektiver.
Ved å være bevisste og kritiske til informasjonen vi møter på sosiale medier, kan vi alle bidra til å beskytte demokratiet mot uønsket påvirkning.
Har vi alle dette i bakhodet – så sikrer vi at vi får et godt demokratisk valg også i år.
Stem Høyre for endring og en ny regjering med løsninger som virker.
Godt valg!
Av Vidar Krogh-Albertsen, gruppeleder, Melhus Høyre
Innlegget ble først publisert i Avisa Gaula 2. september 2025 og i Trønderbladet 3. september 2025.