Mineralfylket Nordland

Nordland Høyre mener vi må styrke forvaltningsorganene og få fortgang i saksbehandlingen av mineralprosjekter (konsesjonskøen på mer enn 6 år hos DMF) og kommunene kan nekte konsekvensutredning og si nei allerede ved framleggelse av planprogram. 


Bergverksdrift i Nordland har en lang historie - helt siden 1600-tallet har det vært industriell utvinning av mineralske råstoff fra fjellene i fylket. Bergindustrien er og har vært en utpreget distriktsnæring som sikrer bosetting, skaper arbeidsplasser og gir store ringvirkninger. Det er også en stor eksportnæring, og Nordland har flere mineralforekomster med unike kvaliteter som har både nasjonal og internasjonal betydning. Totalt sysselsetter næringen over 800 direkte årsverk i Nordland, og årlig produksjon er om lag 8,4 millioner tonn.

Mineralnæringen vil være nøkkelen til reindustrialiseringen av Norge. Nordland og Norge har store mineralressurser og et betydelig potensial for videre utvikling. NGU har beregnet at kjente og undersøkte metallressurser i Norge har en verdi på rundt 1400 milliarder kroner. I tillegg kommer industrimineraler, pukk og grus, kull og naturstein, som er beregnet til anslagsvis 1100 milliarder kroner. Verdien av jernmalmen til Rana Gruber og kalksteinen til Brønnøy Kalk er eksempelvis anslått til 170 milliarder kroner. 

Selv om tallene er basert på anslag og avhenger av markedsutvikling, gir de et visst bilde av verdiskapingsmuligheter i et 100-års perspektiv. For råstoffverdi på 2500 milliarder vil bearbeidingsverdi ligge rundt 8000 milliarder kroner. Bare i Nordland er dette anslaget på 1000 milliarder kroner.
Nordland har en rekke unike mineralforekomster. Eksempler er høyren kvarts på Nasa som kan bli til si-metall og solceller. Talk/kleber-forekomsten i Linnajavri er Nord-Europas største, og kan brukes som fyllstoff til bl.a. plast, gummi og maling. Beryllium-forekomsten ved Høgtuva i Rana er den eneste store reserven av sitt slag i Europa.

Mineraler er innsatsfaktor i all industri og vil være en forutsetning for et grønt skifte. Skal verden erstatte fossilt brensel med fornybar energi må produksjonen av mineraler mangedobles. Mye kan resirkuleres, men befolkningsvekst og velstandsutvikling medfører at vi fortsatt må hente mesteparten av råstoffene fra berg og løsmasser. Her sitter Nordland og Norge på viktige ressurser.

Nordland Høyre mener vi må styrke forvaltningsorganene og få fortgang i saksbehandlingen av mineralprosjekter (konsesjonskøen på mer enn 6 år hos DMF) og kommunene kan nekte konsekvensutredning og si nei allerede ved framleggelse av planprogram. 

Høsten 2016 fikk Norsk Bergindustri sitt eget veikart. I dette dokumentet trekkes det fram behovet for å styrkede de politiske rammebetingelsene for næringen, noe som omfatter: 

• Tilrettelegging for utvikling og bruk av ny, miljøvennlig teknologi
• Langsiktig arealplanlegging som ivaretar mineralressurser og søker å redusere interessekonflikter 
• Prosesser knyttet til opprettelse av ny og utvidelse av eksisterende virksomhet må bli mer forutsigbare
• Skatte- og avgiftssystemet i Norge må tåle internasjonal sammenligning for å styrke bransjens konkurranseevne
• Revisjon av mineralloven og gjennomgang av forholdet til plan- og bygningsloven
• Gjeninnfør NGUs kartleggingsprogram. Norge er ikke ferdig kartlagt.
• Styrkede bergfaglige utdanningsinstitusjoner på bachelor og masternivå, og styrket fagskoleutdanning. Et lærlinge- og fagbrevnivå som svarer på bransjens utfordringer.