Ny giv i rusomsorgen

En av de aller svakeste gruppene i samfunnet er mennesker som lever med rusavhengighet. Under den rødgrønne regjeringen ble denne brukergruppen i helsevesenet konsekvent nedprioritert.

Situasjonen da Høyre-Frp-regjeringen og samarbeidspartiene overtok, var at svært mange rusavhengige sto i kø for behandling, bevilgningene til rusbehandlingen sakket akterut og ettervernet var dårlig. 

Tatt grep

Et av de første grepene regjeringen tok, var å utarbeide en ny opptrappingsplan for rusfeltet. På kort tid fikk kommunene tilbake sitt øremerkede tilskudd for rusarbeid, flere ledige behandlingsplasser ble kjøpt opp av private og det ble innført fritt behandlingsvalg for pasientgruppene innen rus og psykiatri. I tillegg gjeninnførte vi ”den gylne regel” som sier at veksten i midlene til rusbehandling og psykisk helsevern, skal øke mer enn for vanlig sykehusbehandling. Satsingen på rusfeltet ga tydelige resultater. Etter tre år, er ventetiden for å få rusbehandling, redusert med 40 %, fra 61 til 37 dager. I forslaget til statsbudsjett følges planen opp med ytterligere midler.

Et viktig poeng i planen er at psykisk helsehjelp også er rusbehandling. Nesten halvparten av alle rusmisbrukere har i tillegg psykiske lidelser. Regjeringen har derfor gått inn med mer penger i potten for å sikre gode psykologtjenester i kommunene. Mennesker som opplever at de trenger profesjonell hjelp, skal møte fagpersoner som har tid til å lytte.

På Europa-toppen

Selv om mye er til det bedre, er det langt igjen. Antallet overdosedødsfall er fremdeles for høyt og det er for mange brukere med tilbakefall. Det er ikke godt nok, når omlag 260 mennesker mister livet i året, på grunn av overdoser. Vi er på Europa-toppen når det gjelder mennesker som dør av rus.

En av de vanskeligste oppgavene på rusfeltet, er å fange opp de tyngste brukerne. Skal vi lykkes med ruspolitikken, trenger disse også et bedre tilbud. I dag finnes det få muligheter for politiet utover å anmelde, utstede forelegg og bøter eller plassere rusmisbrukere bak lås og slå. Å skylde opp mot millionbeløp i bøter hjelper hverken samfunnet eller den rusavhengige. Ressursene og oppfølgingen bør derfor flyttes fra justissystemet til helsetjenesten. Mennesker som sliter med rusavhengighet trenger hjelp, ikke straff.

Flere alternativ

I Høyres forslag til nytt valgprogram, foreslås det også å åpne opp for alternativ til dagens LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering). Årsaken er at terskelen for å benytte seg av tilbudet er høy, mens terskelen for å falle av er lav. Dersom leger kan starte behandling med metadon, Subutex og andre preparater til rusavhengige, viser erfaring fra andre land en dramatisk reduksjon i antall overdoser. Et eksempel er Frankrike, som i løpet av fem år, reduserte sine overdoser med 80 %.

Majoriteten av alle overdosedødsfall skyldes bruk av sprøyter på steder som ikke alltid er lett tilgjengelige. Dersom vi åpner opp for sprøyterom hvor det også er tillatt å røyke heroin, kan vi få bukt med sprøytekulturen som hersker i rusmiljøet. Det vil også være enklere å yte hjelp, dersom helsepersonell vet hvor brukerne oppholder seg. På sikt vil det redusere dødstallene.

Alt i alt, bør alle stener snus for å sikre at flest mulig får hjelp for sin rusavhengighet.

Det aller viktigste er fremdeles å drive forebyggende arbeid, øke kapasiteten i behandlingsapparatet, redusere ventetidene for behandling og styrke ettervernet. Samtidig må vi prøve nye tiltak for å nå de tyngste brukerne. Målet må være å hjelpe dem som trenger det mest.

 

Daniel Skjevik-Aasberg

Sentralstyremedlem (Nordland)

Unge Høyre