Regjeringas satsing på skognæringen

I mellomkrigstiden og i årene som fulgte ble det plantet mye skog i norske kystfylker. Man skulle bygge landet og reise skogen. Skogsdugnaden involverte alle, og forente alle i samme interesse. Norge er et land med mye fjell – og skog. Skogen gir oss frisk luft, i tillegg til at vi kan drive næringsvirksomhet på den uten klimagassutslipp. Skogen kan stå i årevis, hugges og plantes på nytt. Siden 60-tallet har skogen i kystfylkene økt fra 85 millioner kubikkmeter til over 300 kubikkmeter.  Den borgerlige regjeringen anerkjenner viktigheten av skogen og den verdiskaping og sysselsetting som effektiv tømmerhogst gir.

All skogen som ble plantet skulle til slutt hugges, transporteres og videreforedles. Dette hadde man ikke tatt like stor høyde for under oppbyggingstiden. I mange områder langs kysten er det vanskelig å transportere tømmeret ut. Nøkkelen er enkel: flere og bedre veier, og tømmerkaier. Frem til nå har det vært problematisk å transportere tømmer effektivt nok. Flaskehalser har vært til hinder for effektiv transport langs fylkesvegene. Derfor har regjeringen i sitt statsbudsjett satt av 25. millioner kroner til utbedring av slike flaskehalser. Utbedring av veiene vil bidra til reduserte transportkostnader for tømmer gjennom at det kan benyttes større kjøretøy med inntil 60 tonns totalvekt. Dette er et viktig bidrag for økt lønnsomhet og konkurransekraft i skog- og trenæringen, og det er en strategisk satsing. Med denne satsingen utbedres bruer, flere fylkesveier åpnes for tømmervogntog, som også kommer annet næringsliv til gode. I 2018 er 48 % av fylkesveinettet åpnet for tømmervogntog, en økning fra under 20 % i 2015. 

Regjeringen ser også viktigheten av tømmerkaiene. Kai- og båttransport er vegtransport overlegen. Transportkostnaden er om lag tiendeparten i forhold til veitransport. Transport til sjøs er i mange tilfeller den beste transportmuligheten; kostnaden er mye lavere, og klimamessig det beste alternativet. Derfor har regjeringen iverksatt et program for å bygge ut tømmerkaiene. Så langt har det blitt investert ca. 400 millioner kroner til 21 kai-prosjekter. I statsbudsjettet for 2019 foreslås det 64,1 millioner kroner til åtte nye tømmerkaiprosjekter. Ei av disse er Helgeland Havn KF i Mosjøen som får 8,5 millioner

Resultatene av regjeringens satsing på tømmer er allerede synlig. De siste årene har hogsten økt med 1 million kubikkmeter. Når programmet er fullført regner vi med at hogsten kan øke opp mot 5,4 millioner kubikkmeter. Dette gir verdiskaping og vekst for en av Norges viktigste næringer. For den borgerlige regjeringen er «tømmermenn» nemlig forbundet med noe positivt.