Rødgrønn sverting i Nord-Norge slår feil

Vår landsdel går så det suser. Likevel har rødgrønne politikere helt siden valgkampen 2013 drevet skremselspropaganda, sverting og elendighetsbeskrivelser av Nord-Norge under den borgerlige regjeringen. Fakta etter vel 2 år med borgerlig flertalls politikk viser stikk motsatt resultat. Innbyggere og næringsliv i landsdelen nyter godt av resultatene fra den helhetlige borgerlige nasjonale politikken.

Anført av AP’s Helga Pedersen,som i en tale til sine egne oppfordret til mest mulig sverting av denborgerlige regjeringen, har de rødgrønne systematisk benyttet enhver anledningde siste årene til elendighetsbeskrivelser av borgerlig politikk. Vår landsdelhar størst nasjonal vekst, positivefremtidsprognoser og lav arbeidsledighet. Likevel fortsetterden rødgrønne nedsnakkingen av egen landsdel ienhver sammenheng.

Forrige uke kom kommunenes driftsresultater som viser detbeste resultatet for kommunene siden 2006. Rødgrønne politikere har nærmestlatterliggjorde en borgerlig regjerings evne til å legge til rette for en godkommuneøkonomi og lokal velferdsproduksjon, særlig i Nord-Norge. Troverdighetenblant deres velgere må være svekket.

Framsnakking er et ord som kommerfra nord, og som burde forplikte oss intuitivt – Svein Spjelkavik fraVesterålen lanserte et nytt ord i vårt språk. Ordet handler om å være positiv,om å tale vel om hverandre, å se fremover og snakke frem mulighetene.I Nord-Norge står vi fremfor en enorm mulighet. Allepiler nasjonalt peker mot ressursene og mulighetene i Nord- Norge fremover.

Statsministeren, ho Erna – og andre ledende politikere, samtnæringslivet, har store forventninger til atNord-Norge i fremtiden vil være en stor bidragsyter til nasjonaløkonomien.Dette gjør meg selvsagt stolt og optimistisk på landsdelens vegne, men samtidiglitt indignert over den evige rødgrønne nedsnakking av landsdelen vår. Kanskjepå tide også de rødgrønne tør benytte seg av «framsnakking», selv omvi har en borgerlig regjering.

Vi bør ha i mente at Nord-Norgehar stagnert de siste 40-50 årene – befolkningsmessig, strukturelt ognæringsmessig, i et tidsrom hvor det har vært vekst sørpå. Dette er et ansvarspesielt Arbeiderpartiet må ta, som har vært det dominerende styringspartiet iNord-Norge gjennom en mannsalder. De har ikke har evnet å fornye politikkenstrategisk over tid på vegne av landsdelen.

Det er nå vi har en unik mulighettil å rekruttere ungdommen tilbake til landsdelen vår. Her har vi mulighetene,ledige stillinger og behov for kompetansen til å utvikle ressursene våre ifremtiden. Mulig det er for mye å be om, men jeg skulle ønske at manrealpolitisk evnet å stå bedre tverrpolitisk samlet om framsnakking avmulighetene i egen landsdel, fremfor at rødgrønn sverting og politisk nedsnakkingskal være gjennomgangstonen i det politiske ordskiftet.