Uttalelse fra Nordland Høyre: Kommunenes økonomiske situasjon

Uttalelse vedtatt på Nordland Høyres fylkesårsmøte 2023

Nordland Høyre viser til kommuneproposisjonen Prop 1s 2023-2024. I gjennomsnitt øker de frie inntektene for kommunene i Nordland med 4,7 prosent med en kommunevariasjon fra 3,1 prosent til 9,8 prosent. 

(Grønt hefte side 119-120) Da statsbudsjettet for 2023 ble laget, ble det lagt til grunn en kostnadsvekst på 3,7 prosent, som ble oppjustert i Revidert Nasjonalbudsjett i mai 2023 til 5,2 prosent.

Nordland Høyre vil bemerke at siden statsbudsjettet ble lagt fram i oktober 2022, har Norges bank satt opp renten fra 2,5 prosent i november 2022 til 4,25 prosent i september 2023. Det er en økning på 1,75 prosentpoeng. Det er fare for at Norges Bank må heve rentene ytterligere. Med en samlet kommunegjeld på ca. 630 milliarder kroner, utgjør renteøkningen en ekstra rentekostnad på nær 11 milliarder kroner, ujustert for eventuell rentebinding i kommunene.

Nordland Høyre vil påpeke at det er ventet at også årets lønnsoppgjør kommer til å bli dyrt for kommunene. I tillegg sliter de fleste kommunene, og også staten selv, med å rekruttere nødvendig arbeidskraft innenfor enkelt sektor, eksempelvis helse- og omsorg. Når arbeidskraft blir et knapphetsgode, presses gjerne lønningene oppover.  Tall fra KS viser at pleie- og omsorgssektorens netto driftsutgifter økte betydelig mer i 2022 enn for eksempel kostnadene ved grunnskole og barnehage. Det er grunn til å tro at denne utviklingen har fortsatt i 2023.

Fra 2015 til 2022 har for eksempel ressursinnsatsen målt i antallet brukertimer per bruker steget fra 100 timer til ca. 118 timer per bruker. Særlig sterk er økningen blant de yngste brukerne, viser tall fra KS.

Nordland Høyre viser dessuten til lønnsveksten i 2022/2023, hvorav norske kommuner fikk betydelige innbetalingskrav fra KLP i sommer. Selv små kommuner fikk krav om ekstrabetaling på flere titall millioner kroner. Selv om reguleringspremien kostnadsføres over syv år, er det mange kommuner som har fått problemer med likviditeten som følge av premiekravet. Noen kommuner har måtte skyve regningen foran seg ved å inngå avtaler med KLP.

Nordland Høyre mener det er viktig at kommunene kompenseres ordentlig for de ekstraordinære kostnadene som lønns- og prisveksten representerer.

Etter Nordland Høyres mening skjer ikke dette i årets økonomiske opplegg for kommunene, ei heller utfra det som må forventes i 2024.

Nordland Høyre er klar på at for mange kommuner har inntekter fra havbruksnæringen vært et lyspunkt, men at den nye havbruksskatten dessverre blir fordelt på en distriktsfiendtlig måte.

I proposisjon 1S (2023-2024) skriver regjeringen:

«I tillegg la regjeringa i Prop. 78 LS (2022–2023) opp til å gi ei ekstraløyving i år der grunnrenta er høg, fordelt til kommunane etter kostnadsnøkkelen i rammetilskotet og til fylkeskommunane. Regjeringa foreslår no at ekstraløyvinga blir nytta til å delfinansiere tiltak på barnehageområdet. Midlane til barnehagetiltaka er foreslått plassert på kommunane sitt rammetilskot.»

Nordland Høyre beklager at regjeringen har knyttet grunnrenteskatten til redusert brukerbetaling i barnehagene. Dette er en beklagelig overstyring av kommunene. Nordland Høyre ber Høyre følge opp saken. Dersom det skulle vise seg at staten får inn mer penger i grunnrenteskatt for 2023 enn det som er lagt til grunn, må kommunene bli kompensert i 2024.

Nordland Høyre vil gjerne også peke på at når et flertall på Stortinget har valgt å fordele grunnrenteskatten til kommunene etter kostnadsnøkkelen i rammetilskuddet, er konsekvensen at de største kommunene, som har lite oppdrettsvirksomhet, tilgodeses mest. Oslo og andre folkerike kommuner med mange barn, blir vinnerne, mens typiske distriktskommuner, som har få barn, men mye oppdrett, relativt sett taper.

Nordland Høyre viser til komiteens merknader i Prop. 78 LS (2022–2023) og beklager at Stortinget ikke vedtok å legge grunnrenteskattens inntekter til Havbruksfondet. Det ville løst mange utfordringer i kommuner med oppdrettsvirksomhet om grunnrenteskatten hadde gått inn i fondet i stedet for å bli fordelt gjennom rammetilskuddet. Det ville også være god distriktspolitikk.