Vett og uvett i fylkespolitikken


I Nordland fins det to politiske virkelighetsbeskrivelser. Den ene kommer fra posisjonen, altså de til venstre for midtgangen i fylkestingssalen. Den beskriver et Nordland som er blitt ranet av Regjeringen, som sitter ribbet tilbake og som ikke har andre alternativ enn å kutte hardt i de viktigste tjenestetilbudene fylkeskommunen gir, og som også ser det nødvendig å sende regningen til befolkningen i form av landets dyreste ferjebilletter.

På den andre siden av midtgangen sitter det så forskjellige parti som Rødt og Fremskrittspartiet, og der er det enighet om at virkeligheten er en annen. På denne siden er man nok enige i at det blitt gjort reduseringer i fylkets statlige overføringer, men ikke i den størrelsesorden de til venstre for gangen hevder, og ikke på en slik måte at det er nødvendig å ramme innbyggerne så hardt.

Hvor befinner så den egentlige virkeligheten seg? Er det slik at de til venstre for midtgangen alltid har 100% rett i absolutt alt de måtte mene, og de til høyre tar like fullstendig feil? Eller er det litt mer nyansert?

Vi vet jo at deler av det posisjonen har hevdet, har vært feil. De økte ferjeprisene i 2020, fordi det ikke fantes penger. Men så fantes det penger likevel, etter at folk ble forbannet og organiserte seg til protester. Opposisjonen mente hele tiden at disse pengene eksisterte. Agenda Kaupangs rapport slår fast at Nordland fylkeskommune driftes ekstremt dyrt, og identifiserte 200 millioner kroner som kunne kappes ned på driften. Det er 50 millioner mer enn fylkets samlede inntekter fra ferjedriften. Men likevel gjør posisjonen, anført av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, alt rett i Nordland.

Nå er den samme posisjonen i harnisk etter at Høyre følger opp sin egen politikk i Nordland, og forsøker å gjøre noe med de altfor høye ferjeprisene. Det er helt legitimt av posisjonen å stemme dette ned, de gjør i så fall ingenting de ikke har gjort flere ganger før, men når vi får en slik skillingsvise som gruppelederne for posisjonen har satt på trykk, kan vi i hvert fall vinke farvel til en seriøs debatt om hva som vil være best for Nordlands befolkning – i hvert fall for denne gang. Og det er synd, for det er nettopp dette vi trenger for å komme frem til et mer konstruktivt politisk klima i Nordland.

For å gjøre det helt klart: Høyre mener at fylkeskommunen har økonomi til å redusere ferjeprisene vesentlig. Derfor foreslår vi dette. At parti som SV og Ap vil kontrollere en størst mulig del av nordlendingenes samlede pengesekk bør ikke overraske noen, og at det smerter dem å gi slipp på fylkeskommunale inntekter har vi forståelse for. Men det er ikke slik at disse pengene forsvinner ut av Nordland. De blir brukt her likevel, men i stedet for at de tilfaller politikere som uten blygsel kan bruke 20 millioner på å brødfø et forvokst politisk system med utallige frikjøpte politikere, kan de brukes på lokal handelsstand, på kulturarrangement og på verdiskaping som kommer det samme fellesskapet til gode. Hvis en pendlende familie sparer 10 000 kroner, så har de 10 000 kroner å bruke på andre ting enn å fylle fylkeskommunens dype lommer. Hvis en lokal bedrift på Støtt kan spare store penger, og deres kunder sparer penger, fører det til vekst, og vekst fører til økte skatteinntekter. Det er dette Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran så elegant kaller å «bake kaken større», som han gjentok til det kjedsommelige da han skulle forklare hvordan Arbeiderpartiet skulle bruke fire år på å kutte i ferjeprisene (helt til et annet parti fant på å bruke et mer potent bakepulver).

Vi tror folk i Nordland begynner å bli forsynt av å høre politiske floskler fra overbærende politikere som alltid vet best. De kan regne på Træna og på Herøy også, og de ser hva slags penger fylkeskommunen har å rutte med. Mange har også erfaring fra lokale kommunestyrer, hvor overskuddsgrad og fondsavsetninger bare er noe man har hørt om på politikeropplæringen, og kommunen hele tiden må kutte for å kompensere for et synkende innbyggertall etter at folk har gått lei av dyre ferjer som ikke går og priser som vokser hurtigere enn Bjørnar Skjærans gjærbakst.

Nei, kjære politiske kolleger i fylkets posisjon. Stem gjerne mot vårt forslag, men da må dere også stå for politikken dere fører – og konsekvensene den drar med seg. Konsekvensene av vårt forslag har Aps egen nestleder allerede forklart: Våre bedrifter får økt konkurransekraft, folk får mer penger igjen å bruke på andre deler av nordlandsøkonomien, det blir lettere å velge å bosette seg her og vanskeligere å flytte herifra. Det er ikke bare staten som kan «bake kaken større», når fylkeskommunen har fullt av mel i skapet.

Beate Bø Nilsen, gruppeleder (H)
Joakim Sennesvik, leder, komité for samferdsel (H)
Stig Tore Skogsholm, fylkestingsrepresentant (H)