Høyt spill med monopolpenger

Jeg tror alle de politiske partiene i Oppdal er enige om at tiltakene er viktige, men å være dypt skuffet og forsøke å kommunisere til våre innbyggere at Ap og Venstre hadde løsningen blir for enkelt.
Løsningen til Ap og Venstre er å bruke penger vi ikke har på konto, populært kalt «monopolpenger».

Kommunestyregruppen, Thorvald Storli, Olav Martin Mellemsæter, Tomas Rosset og Ingvill Dalseg

Jeg ser at både Venstre og AP undrer seg over hva som egentlig skjedde i kommunestyremøtet i sist uke, det undrer jeg også på. Jeg hadde permisjon fra denne delen av møtet og har kun lest protokoll og innlegg i avisen.

Signalene fra enhetene var klare og kommunedirektøren løftet tre viktige saker i økonomiplanen, som han ikke fant plass til innenfor driftsbudsjettet. De nå mye omtalte sakene, økt grunnbemanning på sykehjemmet, nattevaktsstilling i hjemmestjenesten og økt bemanning rundt ettåringer i barnehagen. Tilsammen 5,552 millioner i driftsutgifter.

Kommuneloven og tilhørende veileder, tydeliggjør at det skal være et skille mellom drift og investeringer i økonomiplanen, og at det i tråd med god regnskapsskikk skal skilles mellom drift og investeringer. Med utgifter til drift siktes det til alle utgifter som gjelder den løpende driften av kommunen, som lønnsutgifter slik det er snakk om i denne saken.

Bruk av lån føres derimot i økonomiplanens investeringsdel. «Politisk skikk og bruk» er å ikke finansiere drift på annen måte enn å prioritere innenfor tiltakene til drift. Det vil si at skal nye tiltak inn, bør noe annet tas ut. Driftsutgifter har også en tendens å ikke stoppe etter et år, for behovet er like stort året etter. Derfor er forutsigbarhet et avgjørende moment, å finansiere drift ett år av gangen er meget uforutsigbart for alle parter.

Jeg tror alle de politiske partiene i Oppdal er enige om at tiltakene vi her diskuterer er viktige, men å være dypt skuffet og forsøke å kommunisere til våre innbyggere at Ap og Venstre hadde løsningen blir for enkelt.

Løsningen til Ap og Venstre er å bruke penger vi ikke har på konto, populært kalt «monopolpenger».

Å finansiere med mindre sykefravær, faktisk en halvering av sykefraværet i kommunen er i beste fall et godt mål å sette seg. Vi skal jobbe for å få sykefraværet ned, men å tro at det går ned fordi kommunestyret finansierer med det, det har jeg liten tro på.

Her er det helt andre tiltak som må settes inn. De 2,1 millionene bør partiene med all respekt finne et annet sted.

Den andre finansieringen er økt innbyggertall, dette er heller ikke penger vi har på konto, og som det også er usikkert om vi får på konto.

Så leser jeg at partiene sammenstiller driftsutgiftene jeg nettopp har redegjort for, med investringsutgifter som det er snakk om i forhold til sokkel i distriktshelsesenteret. Utgiftene til distriktshelsesenteret er 10,3 millioner i lån, altså en investering. Driftsbudsjett og investringsbudsjett er to ulike saker og kan ikke settes opp mot hverandre.

Hva skjedde da kommunestyret vedtok å ta tak i digitalt utenforskap, nevnte noen at leder av eldreådet Eli Dahle i samarbeid med  
Trondheim Seniornett og Oppdal Frivilligsentral har startet digital opplæring med mål å etablere datastue på Frivilligsentralen?

Og hva skjedde da det ble vedtatt et folkehelsetiltak og samarbeid med NTNU, nevnte noen at vi helt siden 2018 har samarbeidet om et slikt prosjekt finansiert igjennom «Program for folkehelsearbeid». Et prosjekt for å styrke barn og unges psykiske helse i Oppdal, i samarbeid med nettopp NTNU, Trøndelag fylkeskommune og Oppdal kommune.

Jeg var som tidligere nevnt ikke til stede da denne saken ble behandlet, men jeg er ikke overrasket over at noen ikke vil utrede noe som kommunen allerede driver med eller finansiere et godt tiltak med «monopolpenger». For det er det som er essensen her!

Jeg skal gi ros for kreativ finansiering, men ansvarlig og forutsigbart er det ikke.