OPPVEKST – hva har vi gjort og hva vil vi videre

Statistikk fra Bufdir viser at 15,9% av barn i Risør kommune i 2023 bodde i husholdninger med lavinntekt. Verdiene for Risør ligger vesentlig høyere enn eksempelvis Agder og Norge: Dette tilsvarer 164 barn fordelt på 89 husholdninger i Risør kommune. Når det gjelder vedvarende lavinntekt, viser statistikken at 12,1% av barn i Risør kommune lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt etter lokale lavinntektsgrenser (2023). Dette tilsvarer 125 barn fordelt på 66 husholdninger. 
I risiko- og vesentlighetsvurderingen for Risør kommune (2024-2027) pekes det på at lavinntektsfamilier ikke nevnes blant kommunens styringsdokumenter, hverken årsberetning for 2022 og 2023 eller handlingsprogram og økonomiplan 2024-27. I kommuneplanens samfunnsdel 2023-2035 vises det noe generelt til utvikling i lavinntekt for Agder og landet, uten at det utdypes om situasjonen i Risør kommune. Revisjonen kan derfor ikke se tegn til at det jobbes systematisk med lavinntektsfamilier. Manglende omtale av kommunens arbeid med lavinntektsfamilier i sentrale styringsdokumenter kan indikere at man ikke arbeider like systematisk som loven legger til grunn. De samfunnsmessige konsekvensene av å ikke ha et tilstrekkelig fokus på levekårsutfordringene vil over tid kunne skape betydelige utfordringer for kommunen. Risiko for området lavinntektsfamilier ble vurdert som høy i risiko- og vesentlighetsvurderingen. 

Hva vi gjort i perioden fra vi kom i posisjon i 2023:

Fellesskap og inkludering

 ✔ Fritidskassa
✔ Utstyrssentral
✔ Ung Aktiv
✔ Gratis bruk av kommunale bygg for barn og unge
✔ Styrket samarbeid med frivilligheten
✔ Gamingrom og ungdomstilbud
✔ Ungdomshus
✔ Fotballfritidsordningen gjeninnføres (SFO)
✔ Forebyggende satsinger i budsjett

 ✔ Lærlinger – Kommunedirektøren kommer tilbake med en sak som omhandler strategi og en fremdriftsplan for opptrapping av antall lærlinger til 25 stk. Denne planen legges frem for kommunestyret 1.halvår 2025 

Psykisk helse og møteplasser

 ✔ Fokus på lavterskel psykisk helse
✔ Utredning av møteplass for unge i utenforskap
✔ Fokus på tilhørighet og inkludering
✔ Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Andre tiltak: 

 ✔ Lærlinger – Kommunedirektøren kommer tilbake med en sak som omhandler strategi og en fremdriftsplan for opptrapping av antall lærlinger til 25 stk. Denne planen legges frem for kommunestyret 1.halvår 2025

 ✔ Tidlig innsats oppvekst Engangsbevilgning i 2025 på 500 000.-Sektoren bestemmer selv fordelingen av midlene

 ✔ Styrke arbeidet med lesing og bruk av skolebibliotekene på alle de fire grunnskolene i kommunen.: Det bevilges kr 450 000 som en engangsbevilgning i budsjett 2026

. 

Administrasjonen og de som utøver tjenestene har gjort mye viktig utviklingsarbeid for å følge opp den retningen vi politikere har vedtatt.

F.eks:

• BTI
• TIBU (et resultat av millionen vi satte av)
• Ungdomslos  (et resultat av millionen vi satte av)
• innsatstrappa
• samhandling
• dialogmøter
• organisering

Gode oppvekstvilkår skapes ikke av politikk alene, og heller ikke av tjenestene alene. Det krever et godt samspill mellom politiske prioriteringer, dyktige ansatte, frivillighet og lokalsamfunn.

Et godt eksempel på hvordan små tiltak kan skape store ringvirkninger, er ungdomsbasen og gamingrommet.

Det startet som en møteplass, men førte videre til etableringen av Ung i Risør, som igjen har bidratt til flere gode prosjekter som INSJ, Vill Vekst og SEFF Ung osv. 

Det har også skapt samarbeid mellom ungdommene selv, ungdomskontakten, psykisk helse og skole.

Dette viser hvor viktig møteplasser og tilhørighet kan være i forebyggende arbeid.

Oppvekstplanen bygger videre på mye av den retningen som allerede er satt gjennom kommuneplanen, politiske prioriteringer og utviklingsarbeidet i tjenestene.

Samtidig ser vi også noen områder hvor planen kan styrkes ytterligere, og det er noe av bakgrunnen for våre innspill til oppveksplanen:

Hva vil vi videre:

1 – Forebygging starter tidligere

Forebygging starter allerede i de første leveårene.

• svangerskap
• jordmor
• helsestasjon
• foreldrestøtte
• trygging av foreldrerollen

2 – Hvem faller mellom dagens ordninger?

Ikke alle passer inn i organiserte aktiviteter

Selv med:

• fritidskassa
• utstyrssentral

Eksempler:

• klær og sko til aktiviteter
• ungdom uten organiserte tilbud
• ungdom som ikke er “i systemet”
• ensomhet og passivitet

Viktig spørsmål:

Hvordan når vi dem som ikke naturlig finner sin plass i dagens tilbud?

3 – Oppvekstrapporten som styringsverktøy

Hvordan følger vi utviklingen?

Oppvekstrapporten bør brukes til:

• politisk drøfting
• prioritering
• justering av tiltak
• se hvem vi ikke når

4 – Tilhørighet som mål i seg selv

Ikke bare forebygge problemer

Mange ungdommer:

• har ikke store synlige problemer, men mangler:
  • fellesskap
  • voksne relasjoner
  • møteplasser
  • tilhørighet

Viktig budskap:

Tilhørighet og deltakelse må også være mål i seg selv.

Diskusjon / innspill

1 Hvordan ivaretar planen at forebygging starter allerede i svangerskapet og i småbarnsfasen, gjennom jordmortjenesten og helsestasjonen?

2 Hvordan når vi barn og unge som ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter, eller som mangler klær og annet nødvendig utstyr for å kunne delta?

3 Hvordan ser administrasjonen for seg at oppvekstplanen skal kobles til arbeidet med møteplass for unge i utenforskap og til den årlige oppvekstrapporten?

Disse områdene kan styrkes:

• samarbeid skole–familie–helse
• psykisk helse blant barn og unge
• aktivitet/fritid som forebygging
• arbeidsliv og mestring
• praktisk læring
• teknologi/digitalisering
• inkluderingsmodeller (som Lisand/serviceverter)
• koblingen mellom oppvekst og kommuneøkonomi/forebygging