Lavere krav til lærere er et feilspor.
I Kommuneproposisjonen 2027 foreslår regjeringen å lempe på kompetansekravene for lærere. Dette er godt ment – men like fullt et alvorlig feilgrep.
I en tid der skolen står overfor økende faglige og sosiale utfordringer, burde svaret være å styrke kompetansen, ikke å svekke den.
Bakgrunnen for forslaget er kjent: lærermangel og rekrutteringsutfordringer i flere deler av landet. Det er reelle problemer som må tas på alvor. Men løsningen kan ikke være å senke kravene til dem som skal stå i klasserommet. Det gir feil signal – både til lærere, elever og samfunnet som helhet.
For det første handler dette om kvalitet i undervisningen. Forskning og erfaring viser at lærerens faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for elevenes læring. Når kravene svekkes, øker risikoen for at elever møter lærere som ikke har tilstrekkelig fordypning i fagene de underviser i. Det rammer særlig de elevene som allerede strever mest – de som trenger de beste lærerne, ikke færre kvalifiserte.
For det andre undergraver forslaget statusen til læreryrket. I mange år har det vært jobbet målrettet for å heve lærernes kompetanse og profesjonsnivå. Strengere krav til faglig fordypning har vært en viktig del av dette. Når regjeringen nå vil gå motsatt vei, sender det et signal om at kompetanse ikke er så viktig likevel. Det kan gjøre det enda vanskeligere å rekruttere og beholde dyktige lærere.
For det tredje risikerer vi økte forskjeller i skolen. Det er sannsynlig at det er distriktene og skoler med størst utfordringer som først vil ta i bruk unntakene. Dermed kan vi få en situasjon der noen elever møter høyt kvalifiserte lærere, mens andre får et svakere tilbud. Det bryter med prinsippet om likeverdig opplæring.
Det finnes bedre alternativer. Skal vi løse lærermangelen, må vi gjøre yrket mer attraktivt – ikke mindre. Det handler om arbeidsvilkår, tid til kjerneoppgaver, god oppfølging av nyutdannede lærere og tydelige karriereveier. I tillegg må vi investere i videreutdanning og kompetanseheving, slik at flere lærere kan oppfylle kravene – ikke fritas fra dem.
Skolen er en av samfunnets viktigste institusjoner. Den legger grunnlaget for både kunnskap, deltakelse og tillit i samfunnet. Derfor bør vi stille høye krav til dem som jobber der.
Forslaget som regjeringen nå fremmer er motsatt av det Høyre jobbet for i sin regjeringstid. Eksempler som viser dette er blant annet at Høyre strammet inn kravene i sentrale fag som norsk, matematikk og engelsk. Videre ble lærerutdanningen utvidet til en 5-årig mastergrad. Dette ga en økt faglig tyngde og en tydeligere profesjonalisering av læreryrket. Et siste eksempel er storsatsingen på videreutdanning som ga flere tusen lærere tilbud om videreutdanning.
Å senke kompetansekravene kan virke som en enkel løsning på kort sikt. Men på lang sikt risikerer vi å betale en høy pris – i form av lavere kvalitet, større forskjeller og svekket tillit til skolen.
Det har vi ikke råd til.
Tomas Mathiesen, Sarpsborg Høyre.
