Vi må løse morgendagens behov med nye løsninger

Vi står foran en utvikling der behovet for tjenester vil øke betydelig, samtidig som tilgangen på arbeidskraft blir strammere. Flere skal få hjelp hjemme, og færre skal utføre jobben. Det er en realitet vi ikke kan organisere oss bort fra.

Innlegget fra Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet reiser viktige spørsmål, hvor de beskriver en tjeneste mange er avhengige av, og løfter fram forhold som fortjener å tas på alvor.

Samtidig stiller de et helt grunnleggende spørsmål: Hva er problemet vi forsøker å løse?

Det svaret bør være tydelig.

Vi står foran en utvikling der behovet for tjenester vil øke betydelig, samtidig som tilgangen på arbeidskraft blir strammere. Flere skal få hjelp hjemme, og færre skal utføre jobben. Det er en realitet vi ikke kan organisere oss bort fra.

Da er det heller ikke gitt at kommunen alene skal stå for hele leveransen av disse tjenestene. For oss handler dette om å bruke hele kapasiteten som finnes, ikke bare den kommunale.

Det handler også om den enkelte. Hjemmetjenesten er ikke en hvilken som helst tjeneste. Den foregår i hjemmet ditt, tett på livet ditt, og ofte i sårbare situasjoner. Da har det en verdi i seg selv å kunne påvirke hvem som kommer inn døren. Valgfrihet i denne sammenhengen er ikke et systemgrep, men et spørsmål om innflytelse over egen hverdag.

Samtidig er det ingen uenighet om at helhet og kontinuitet er avgjørende. Det er nettopp derfor dette må gjøres på en måte som sikrer gode samhandlingsløsninger, tydelig ansvar og kvalitet i alle ledd. Erfaringene fra andre steder er sammensatte, og det gir oss et ansvar for å lære – både av det som fungerer, og det som ikke gjør det.

Å åpne for flere leverandører er et virkemiddel for å utvikle tjenestene videre, styrke kvaliteten og skape rom for nye løsninger, samtidig som kommunen fortsatt skal være en sterk og trygg leverandør. Erfaringer fra andre kommuner viser at mellom 17 og 30 prosent benytter seg av private leverandører. Kommunen er, og vil være, hovedleverandør, og det forplikter oss til å holde høy kvalitet.

Det er også et annet forhold vi er nødt til å være ærlige om. Sarpsborg kan ha en av landets høyeste kostnader i hjemmetjenesten. Kommunens egne beregninger viser en timekostnad på 744 kroner. Til sammenligning anslår NHOs veileder for enhetskostnader i pleie og omsorg en kostnad på om lag 467 kroner per time, inkludert administrasjon.

Sammenligninger er aldri helt like, men forskjellen er så stor at den må tas på alvor. Det betyr at vi må stille spørsmål ved hvordan vi organiserer tjenestene. Å åpne for flere måter å organisere tjenestene på, handler også om å få bedre innsikt i egne kostnader, lære av andre og utvikle tjenestene videre.

Det stilles også spørsmål ved om dette er starten på en utvikling som vil omfatte hjemmesykepleien. Det er det ikke. Forslaget som ligger til behandling gjelder praktisk bistand, og det er et bevisst valg. Praktisk bistand og hjemmesykepleie er to ulike tjenester, med ulik kompleksitet, ulike krav til faglighet og ulike forutsetninger for organisering.

Hjemmesykepleien er en kjerne i helse- og omsorgstjenesten, hvor behovet for tett faglig oppfølging, koordinering og kontinuitet er enda mer omfattende. Endringer her vil kreve langt mer omfattende vurderinger enn det som er relevant i denne saken.

Derfor er det også viktig å være tydelig: Det er ikke grunnlag for å bruke denne saken som en inngang til en bredere omlegging av hele tjenesten. Vi behandler én konkret del av tjenestene, fordi det er der det nå er riktig å vurdere nye løsninger.

Dette er et veivalg, slik det også beskrives. Men det er ikke et valg mellom trygghet og utvikling.

Det er et valg om hvordan vi best kan sikre begge deler, med det ansvaret vi har for å gi gode tjenester, også i årene som kommer. Med andre ord – vi må løse morgendagens behov med nye løsninger.

Elin Ileby Nakstad og Margrethe Motzfeldt, Sarpsborg Høyre