Fem år i Norge

Norge er et åpent land som årlig har en tilflytting bestående både av flyktninger og arbeidsinnvandrere. Med årene er vi blitt helt avhengig av å importere arbeidskraft for å løse sentrale oppgaver i samfunnet. For at de ulike innvandrergruppene skal bli en ressurs for samfunnet, og ikke en belastning er vi avhengig av en godt fungerende integrering. Selv kom jeg til Norge for fem år siden som asylsøker og enslig mor. Jeg vil her prøve å dele noen av de erfaringene jeg selv har hatt, og prøve å si noe om hvordan jeg tror integreringsprosessen kan gjøres enda bedre.

De to klart viktigste faktorene for å oppnå en god integrering er at innvandreren lærer seg det norske språket og at han/hun bygger et personlig kontaktnett av norske personer. Skal vi som samfunn også få det beste ut av ressursene som innvandrerne representerer er det også viktig å ha et godt program for å få anerkjent den utdannelsen og den arbeidserfaringen de har med seg fra hjemlandet.

Hvorfor er språket så viktig? Jo i de aller fleste tilfellene stilles det krav til at du har gode norskferdigheter for å være aktuell for jobb. I tillegg er det vanskelig å få med seg hva som skjer i samfunnet. Dersom du ikke kan språket vil du aldri forstå hva som skjer på skolen med barnet ditt. Fører til at en etter hvert får større avstand mellom forelderen og barnet. Dette gjør at kommunikasjonen mellom foreldre og barn blir vanskeligere, samt skaper usikkerhet knyttet til oppdragelse. Dagens norskopplæring gis gjennom introduksjonsprogrammet som strekker seg over to år eller mer ved behov.

En person som har en høyere utdanning når han/hun kommer til Norge vil normalt klare seg med seks måneder. språkopplæring på skolen før han/hun er klar til å gå ut i språkpraksis i det offentlige eller private næringslivet. Personen har da oppnådd språklig ferdighetsnivå A1/A2 (Å bestå muntlig prøve A2 nivå er et krav for at innvandrere skal kunne få norsk statsborgerskap). Etter ett og et halvt år bør man ha oppnådd ferdighetsnivå B1. Du anses da å ha gode språkferdigheter. På dette tidspunktet vil personen fortsatt ha ett halvt år igjen på introduksjonsprogrammet. Dette er tilstrekkelig til å kunne oppnå ferdighetsnivå B2 som en trenger dersom en vil gå videre på universitet her i Norge. På grunn av manglende ressurser tilbyr noen kommuner undervisning kun til B1 nivå. Jeg måtte selv skaffe meg undervisningsmateriale for å studere hjemme. I tillegg har jeg fått hjelp fra min lærer for å rette de skriftlige oppgavene mine.

Det er viktig å få med seg at en personer med lavere utdanningsnivå kanskje ikke vil få et like stort utbytte av skoleundervisning av språk. I enkelte tilfeller kan disse personene ha et større utbytte av å gå raskere ut i språkpraksis, og i stedet redusere den teoretiske opplæringen.

Når det gjelder språkpraksisen er det en fordel om praktikanten kan komme til et sted som passer ens bakgrunn/kompetanse. Dette kan ofte være vanskelig å få til. I et hektisk arbeidsliv kan det også være vanskelig for den som tar imot en person i språkpraksis å finne nok ressurser til å sette personen i en situasjon der han/hun får praktisert språket.

Hvorfor er nettverksbygging for en innvandrer så viktig?

Skal du praktisere norsk så får du den beste treningen med å snakke mye med andre som har Norsk som morsmål (jeg har selv lært mye av å skrive SMS til mine venner). I tillegg øker sjansen din for å få en jobb kraftig dersom du har et stort nettverk. I Norge foretrekker vi å ansette personer vi kjenner eller som vi føler oss trygg på med hensyn på utdannelse og hva han/hun står for. Det er her åpenbart at en næringslivsleder vil være mer utrygg på å ansette en fremmed person fra et land med ukjent kultur enn å ansette sønnen eller dattera til naboen som han har kjent hele livet. Med andre ord er det viktig å bygge et størst mulig kontaktnett med personer som er født og oppvokst i Norge. Kjenner du også til personer i det lokale næringslivet er det også lettere å finne relevante språkpraksissteder.

Som flyktning med innvilget oppholdstillatelse i Norge er det første som skjer at en går gjennom et toårig introduksjonsprogram. I denne perioden blir man langt på vei isolert i et miljø av innvandrere og ansatte. Selv om det finnes flere aktiviteter på skolen, kun av innvandrergrupper og de ansatte eller læreren. Dersom vi kunne involvere andre frivillige som kan språket godt, vil dette bedre integreringen, både med hensyn på språk og kulturforståelse.

Et sentralt mål med integreringspolitikken er å få innvandrere raskt ut i lønnet arbeid. For å oppnå dette er det viktig at den som er ny i Norge i størst mulig grad kan ta med seg sin utdannelse og arbeidserfaring når en kommer til Norge. Det kan være svært vanskelig å få godkjent en utdannelse fra et fremmed land i Norge. Dersom den utenlandske utdannelsen er godkjent som likeverdig med en norsk utdannelse, og du har all tilstrekkelig dokumentasjon, kan en slik godkjennelseprosess i dag gjøres over internett. Norsk godkjenning av utdannelsen kan da foreligge etter ca. 3 måneder. For en asylsøker som ofte kommer fra et land i krig og oppløsning kan det dessverre være svært vanskelig å skaffe til veie dokumentasjon på den utdannelsen en har. Det er derfor viktig at regjeringen lager et program for å få verifisert hvilken kompetanse personen har, herunder når nødvendig finne alternative måter å vurdere en asylsøkers kompetanse. Herunder kan være både teoretisk vurdering av kompetanse, alternativt sette asylsøkeren i en jobbmessig situasjon der kompetansenivå kan observeres og evalueres.

Etter fem år i Norge synes jeg at vi har en god integreringspolitikk særlig etter endringene som kom i 2018-2019. Utfordring med systemet er i stor grad implementering i de små kommuner. Vi i Senja kommune må kjempe for at vi har nok ressurser for en bedre implementering.