Bedre omsorgstjenester foran politiske prinsipper

Målet med deltakelse er økt kvalitet og at hver enkelt får dekket sitt behov på rett måte. Evalueringsrapporten fra de kommunene som har deltatt fra starten, er grundig og gir oss svar på mange spørsmål om resultatene.

Forsøkskommunene har en grundigere kartlegging av den enkelte brukers behov, basert på dialog med bruker og pårørende. Det fører til at tjenestene er mer tilpasset brukernes mål og behov. Dette er brukermedvirkning i praksis.

Rutinene for tildeling er blitt bedre, selv i de kommunene som mente de hadde høy kompetanse og kvalitet i tildelingskontoret allerede. Det har blitt bedre sammenheng mellom tildelte tjenster og utførte tjenester. I Steinkjer har det vært dårlig samsvar mellom disse to tidligere.

Alle kommunene har økt sin kompetanse gjennom deltagelsen i forsøket. Det også i Stjørdal. Samtidig har produktiviteten økt med 20%. Når man jobber med kompetanse kan man jobbe smartere, isteden for å springe fortere.

Det gis et inntektspåslag pr år tilsvarende 4% av utgifter til omsorgstjenester. Dette vil for Steinkjer anslagsvis gi et påslag på 18-20 mill kr årlig de første 2 årene, før det trappes ned mot avslutning av forsøksperioden. Inntektspåslaget er øremerket finansiering av omsorgstjenester.

Alle kommunene har kommet gunstig ut av forsøket. Kommunene har både økt sine egne utgifter og fått økte overføringer fra staten. Kommunene har hatt økt økonomisk handlingsrom til å utvikle tjenestene.

De har brukt midlene på tiltak for å gi bedre og flere tjenester. Os og Stjørdal er kommuner på samme størrelse som Steinkjer.

I Os kommune får de som bor på sykehjem mer fysioterapi og legetilsyn menn før. Os gjør en markant satsning på hverdagsrehabilitering. De har et nytt arbeidslag for demens med 5 stillinger. I 2018 og 19 bevilget de tilsammen 10,8 mill kr til velferdsteknologi og 9,7 mill kr til kompetanseheving for de ansatte. Dette har de gjort fordi de har fått økt økonomisk handlingsrom. Som om ikke det var nok har de bygd om sykehjemmet for 11,5 mill kr.

Stjørdal kommune avdekket store avvik mellom tildelte tjenestene og de ressursene som var til disposisjon. Da ble enhetene tilført ekstra ressurser.

Stjørdal har startet

• Hverdagsmestringsteam

• Trygggetsambulerende team
• Rehabilitering for hjemmeboende
• Hjemreisekoordinator som følges opp sårbare pasienter som skrives ut fra sykehus
• Omhjemlet 36 omsorgsboliger til sykehjemsplasser
• Trygghetspakken med blant annet digitalt tilsyn
• Bygd helsehus
• Flere setter av avsetninger i fond.

En god del av de ekstra inntektene fra forsøket har kommet andre sektorer i kommunene til gode. De andre sektorene i forsøkskommunene har ikke fått redusert aktivitetsnivå. Det er svært viktig, etter vårt syn. En vanlig innvending er at statlig finansiering reduserer lokal selvbestemmelse. Men i Stjørdal er det ingen redusert mulighet til å prioritere andre sektorer, tvert imot.

Jeg synes ikke saksfremlegget svarer på hvordan et slikt prøveprosjekt vil svare på de utfordringene som Steinkjer står overfor.

Hvilke utfordringer har vi i omsorgen i Steinkjer i dag?

Vi må ha brukerens behov i sentrum.

Vi får nå merke at antall eldre øker, og kostnadene til omsorgen vil helt sikkert øke.

Vi har behov for

• flere sykehjemsplasser
• mer forebyggende hjelpetiltak
• flere rehabiliteringsplasser
• flere aktivitetstilbud

Vi har mange unge med behov for omsorgstjenester fra kommunen, som vi har et stort ansvar for å gi et godt tilbud

• gode botilbud
• avlastning
• habilitering

Vi trenger mer hverdagsrehabilitering og raskere innføring av velferdsteknologi. «Mer forebygging» gjentas gang på gang, kommunene som har deltatt i dette prosjektet får faktisk gjort noe med det.

Vi må gi våre ansatte stadig påfyll av kompentanse. Da gjør de en enda bedre jobb, og det blir mer attraktivt å jobbe hos oss.

Vi må sette våre innbyggere først, foran politiske prinsipper – det er vårt ansvar at de som trenger det får gode tjenester.

Resultatene av prosjektet svarer på våre utfordringer. Vi trenger disse 40 millioner kronene for å løse disse utfordringene i omsorgen i Steinkjer. Alternativet er enda større kutt i andre sektorer.