La de små barna komme til oss – men ikke umiddelbart etter fødsel!

Flere sykehus planlegger å redusere tiden nyfødte og deres mødre får tilbringe på sykehus. Dette er en utvikling som strider mot både faglige anbefalinger og sunn fornuft.

Som fastlege og helsesøster har vi vært vitne til en utvikling i sykehusene de siste årene der pasientene sendes hjem stadig tidligere. Sykehusene jobber målbevisst og hardt med å kappe ned på tiden. Hvert minutt og hver time telles. Matematikken er enkel: Reduserer man tiden en pasient er innlagt med en time på en avdeling med 24 senger, kan én av sengene fjernes. Her er det penger å spare for hardt pressede sykehusledere.

Denne effektiviseringen har sykehusene lært av industrien. Sykehusledere reiser til Toyota og andre bedrifter for å lære hvordan de kan spare minutter. Konsekvensen er at terskelen for å bli innlagt heves, samtidig som pasienter skrives ut raskere. Vi er dypt bekymret over utviklingen.

Det må være en grense for hvor kort et sykehusopphold skal bli. Vi mener pasienter i altfor stor grad skrives ut i håp om at det vil gå bra og at det er noen som tar imot dem. Derfor ser vi alvorlig på sykehusenes planer om å redusere liggetiden til nyfødte og deres mødre til bare noen timer etter fødsel. Hvem sikrer at kommunene har kunnskap og tid nok til å overta denne oppgaven?

I kommunene jobber blant annet vi: Helsesøstre og fastleger. Det er vårt ansvar å sørge for at mødre og nyfødte får den hjelpen og oppfølgingen de trenger når de kommer ut fra sykehuset. Det gjør vi gjerne. Men disse barna krever en helt spesiell kompetanse. Nyfødte barn er nemlig en pasientgruppe som er vanskelig å vurdere. Vi vet blant annet at 25 % av barn med medfødt hjertefeil oppdages akutt på sykehuset ett til tre døgn etter fødsel. Gulsott ses først etter to dager, og blir det ikke oppdaget og behandlet vil det gi varig hjerneskade.

En studie fra Helse Vest viser at da gjennomsnittlig liggetid gikk fra 3,5 til 2,7 døgn, så økte antall innleggelser av nyfødte grunnet alvorlig dehydrering. Man klarte ikke på forhånd å plukke ut de som hadde økt risiko. Dehydrering av nyfødte kan forverre gulsott, føre til blodpropp, blødninger og nyreproblemer. Det er sykehusene som har spisskompetansen på nyfødte og kunnskap til å avdekke om barna har behov for ekstra oppfølging.

Vi kan ikke sitte stille og se på en endring som kan gi økt sykelighet og i verste fall økt dødelighet.

Fagmiljøet er enige: Både helsesøstre, gynekologer, barneleger og fastleger mener vi må la mammaer og babyer få ro, hvile og observasjon før de kommer hjem. Og når mor og barn er blitt observert i sykehuset og vi kan være rimelig trygge på at alt er i orden, tar vi gladelig over oppgaven – som vi alltid har gjort.

Publisert i Dagsavisen Nye Meninger 27.04.18