Leseopplæring i Steinkjerskolen

Vi skaper en kunnskapsskole ved å prioritere det viktigste først: mer kunnskap, læring og mestring. Trygge barn som trives, lærer bedre. Derfor er arbeidet for et godt læringsmiljø fritt for mobbing en del av kunnskapsskolen.

Fortsatt er det store forskjeller. Skolen klarer ikke i stor nok grad å løfte alle elever. Dette skaper en forskjellsskole. Forskjellene kommer tydelig frem når vi bryter ned resultatene mellom fylker, kommuner, skoler, mellom kjønn og sosial bakgrunn.

For de yngste elevene utgjør forskjellen mellom de beste og de svakeste skolene hele ett skoleår med læring.

Guttene kommer dårligst ut av skolen i dag. Flere gutter en jenter har behov for spesialundervisning, flere har lese- og skrivevansker og flere faller ut av videregående opplæring. Stoltenbergutvalget har vist at lærere oppfatter jenter som mer skoleflinke enn gutter. Det at vi har lavere forventninger til guttene enn jentene er å svikte guttene. Å bli møtt med forventning betyr at noen har tro på deg.

Forskjellene i leseferdigheter utjevnes ikke mellom kjønnene før man blir 20 år. Å lese og skrive er grunnleggende for å lykkes i alle fag. Hvis man ikke lærer å lese utfordres både motivasjon og selvbilde.

Høyre mener det er smart å lære av de skolene og kommunene som har lyktes i å løfte resultatene til de faglig svake elevene. En av fellesnevnerne for de som har lykkes er at de har prioritert lesing og tidlig innsats, klart å skape et godt og strukturert læringsmiljø og brukt kartleggingsverktøy som et av flere verktøy.

iMal er en metode for leseopplæring som stadig flere kommuner tar i bruk. Skoler som tar i bruk iMal rapporterer om svært gode resultater. I mange førsteklasser lærer alle elevene å lese før jul, noe som tidligere har vært uvanlig. En masteroppgave ved NTNU viste at barna som var undervist med iMAL var flinkere til å lese ord med små bokstaver, enn barn som hadde hatt tradisjonell leseopplæring. Det var særlig forskjell på resultatene til de elevene med de svakeste resultatene, der de som brukte iMal lærte mer.

En annen masteroppgave i spesialpedagogikk fra NTNU finner at iMAL kan forebygge lese- og skrivevansker. Metoden har fått støtte fra Innovasjon Norge og samarbeider med Ferd sosiale entreprenører. Det siste 1,5 året har iMals metode blitt tatt i bruk på 295 skoler i 152 kommuner over hele landet.

Resultater fra iMal-skoler i Norge etter utdanningsdirektoratets obligatoriske kartleggingsprøver i lesing på 1. trinn:

• Tromsø kommune, Slettelva skole: Halvering av andel elever under kritisk grense
• Sarpsborg kommune, Lande skole: Halvering av andel elever under kritisk grense
• Snåsa kommune, alle skoler: Ingen elever under kritisk grense våren 2019.

Kvalitetsmeldingen for skolene i Steinkjer har over flere år vist skoleresultater som vi ikke er fornøyde med. Ca. 23 % av elevene i 2. klasse er på eller under bekymringsgrensen for lesing, og trenger ekstra hjelp. Dette til tross for langvarig satsing på sol-verktøyet. Klarer vi å bedre leseopplæringen vil det ha stor betydning for alle elever, og spesielt guttene. Mange ganger har kommunestyret sagt at vi må bli bedre. Kommunestyret må gripe inn når skoleresultatene er dårlige, det er vår plikt som skoleeier. Derfor mener jeg det er på tide at vi nå iverksetter noen konkrete, nye tiltak. iMal har vist svært gode resultater. Jeg mener det er uetisk å ikke tilby våre elever metoder som gir gode resultater. Derfor spør jeg Ordføreren:

• Skal Steinkjer kommune ta i bruk iMal som verktøy i leseopplæringen til alle førsteklassinger?
• Hvilke andre tiltak mener ordføreren bør iverksettes for å bedre leseopplæringen?
• Hva er status for arbeidet med «plan for satsning på lese- og skriveopplæring» som ble vedtatt utarbeidet i tiltaksplanen i kvalitetsmeldingen for skole 2018-2019?

Christine Agdestein

Høyre