Omstilling og muligheter i Steinkjer
Vi opplever tøffe tak i kommunen, men samtidig ser vi også et stort engasjement for skole, eldreomsorg og det vi skal leve av i den fine kommunen vi bor i. Omstilling og krise kan gi muligheter, tenker vi i Steinkjer Høyre
I denne ukens kommunestyre var det prognostiserte overforbruket tema, så langt viser det et overforbruk på nesten100 mill kr.
Det er krise det, fordi det vil få konsekvenser som ingen av oss egentlig ønsker. Vår varaordfører, Christine Agdestein, synes det er viktig at vi som kommunestyre anerkjenner dette som krise. Innbyggerne våre oppfatter det slik. Vi vet at ansettelsesstopp kommer til å merkes ute hos folk, med en gang, det vil ha uheldige konsekvenser, det ser vi og vi beklager det. Likevel er det nødvendig. Hvis vi ikke gjør det nå, så blir det bare enda verre, veldig snart.
Det ser ut, ordfører, som det må bli verre før det blir bedre.
En måte å spare på er å kutte litt og litt over alt. Hvis man bare gjør det så kommer man uansett ikke i mål. Da kan en legge ned alt av skoler, barnehager og omsorgstilbud, likevel vil det ikke bli nok. Vi må også finne bedre måter å bruke pengene på.
Det har vi gjort i budsjettet vårt, og det er viktig at de omstillingsgrepene vi har lagt inn i der gjennomføres så fort som mulig. Det er kostnader som vil redusere andre utgifter som er enda høyere. Eksempler på det er:
– Faste ansatte vikarer i stedet for kjempedyre vikarbyrå. Lettere tilgang på faste vikarer gjør at de kjenner de lokale rutinene og folkene, det gir økt kvalitet. I dag bruker mange ledere mye tid på å ringe etter vikarer, dette grepet kan frigjøre tid til at lederne faktisk kan jobbe med ledelse, arbeidsmiljø og omstilling.
– Flere plasser for overliggere på sted som Betania i stedet for på Sykehuset Levanger – det gir mer for pengene
– Flere sykehjemsplasser på Betania vil redusere behovet for dyre nye bygg
Skal man gjøre som KS konsulent mener, så må vi sentralisere alt, for en mest mulig økonomisk rasjonell struktur for kommunekassen. Vi kunne lagt ned Steinkjer og flyttet til Trondheim eller Bærum alle sammen. Men saken er – at som kommunestyre må vi ta hensyn til mer enn kommunekassen. Vi må se helheten, for innbyggerne, næringslivet, for samfunnet.
For noen må faktisk bo der verdiene skapes. Noen må bo der det er kraft og vann til papp- og papirproduksjon, til oppdrett av fisk, der det produseres melk og grønnsaker. Legger man ned skolen i Folla har det en minimal forbedrende effekt på bunnlinja i regnskapet til oppvekstetaten, men hvis fabrikkene legges ned og folk flytter bort eller blir arbeidsledige, så gir det stor negativ effekten på kommunens bunnlinje. Det er den HELHETEN vi som kommunestyre skal ivareta.
