Posisjonen snudde etter opphetet debatt – Frank Pedersen sikret overveldende flertall for Høyres forslag

Den store landbrukseiendommen gbnr. 117/4, rett ved grensen til Åsgårdstrand og Horten, skal ikke splittes. Dette vedtok Tønsberg kommunestyre mot to stemmer i går aftes. Høyre vant dermed frem i sitt syn om at en grensejustering ikke skal finne sted. For Høyre og partiets talsmann Frank Pedersen var det avgjørende hensynet bevaring av det aktuelle Landbruks-, natur- og friluftsområdet (LNF-området).

-Vi mener det samme som sist da saken var oppe, det er etter vår mening ikke noe nytt i saken siden da og for oss er bevaring av LNF området det overordnede argument, understreket Frank Pedersen i sitt hovedinnlegg.

Og etter en lang og til dels opphetet debatt, snudde også posisjonspartiene Ap og Sp. Vedtaket ble fattet mot bare to stemmer.


Her er Frank Pedersens hovedinnlegg i sin helhet:

Sak 009/20:

Justering av kommunegrensen i Åsgårdstrand.

Ordfører!

For Høyre er det LNF- området som er det overordnede da det for oss er sentralt med å ha fokus på miljø- og klima. Landbruks-, natur- og friluftsområder

Vår store bekymring er at alt taler for at det i neste omgang vil (mest sannsynlig) føre til omdisponering av et LNF område. (ikke dyrkbar mark med god kvalitet).

Vi kan ikke se at det ligger noen fordeler i saken for Tønsberg kommune.

I 2016 ble samme sak nærmest enstemmig i Bystyre vedtatt å ikke grensejustere. For oss i Høyre er dette en prinsipiell sak og ingenting har endret seg på vårt syn siden 2016.

At hjemmelshaver på nytt tar et initiativ overfor Horten kommune for å få saken opp igjen og vurdert samt at Velforeningen i området stiller seg positiv til overtagelse begrunnet i et behov for boligutbyggelse styrker vår bekymring for at en omdisponering av et LNF område vil skje.

Hvis vi ser på de juridiske aspektene i dennes saken så kan jeg nevne følgende:

  • Det vil kreve dispensasjon etter jordlovens § 9 for omdisponeringen
  • Det er imot delingsforbudet § 12 i samme lov. Her gjorde departementet en vurdering etter anmodning fra fylkesmannen i forrige runde og avslo deling så sent som i 2017.
  • Mulig hjemmelshaver mener han ikke rammes av delingsforbudet siden han ikke har sammenføyet eiendommen. Det er feil forståelse av loven. Det er samme hjemmelshaver, og da regnes det som en eiendom.
  • Det er et poeng at hjemmelshaver, som er aktiv bonde, og som er tett knyttet opp mot landbruksavdelingen nekter å sammenføye eiendommen selv om dette ble satt som krav i konsesjonssøknaden i 2003. Videre ble det på nytt stilt krav om sammenføyning i 2016 uten at hjemmelshaver har fulgt dette opp. Et direkte spørsmål i saken vil være om man støtter saken slik den foreligger og velger å se bort fra de kravene som settes når man får konsesjon? Og skal det belønnes å la være å følge opp pålegg fra myndighetene?

Høyres konklusjon er altså at vi mener det samme som sist da saken var oppe, det er etter vår mening ikke noe nytt i saken siden da og for oss er bevaring av LNF området det overordnede argument.

Høyre foreslår følgende innstilling:

Tønsberg kommune opprettholder tidligere standpunkt om ikke å splitte den store landbrukseiendommen gbnr. 117/4, og stiller seg derfor negative til en grensejustering fra Tønsberg til Horten kommune.

Frank Pedersen (H)