Lokalt areal – lokalt demokrati

Det er nødvendig å reformere arealpolitikken både for å styrke det lokale selvstyret i arealpolitikken og samtidig sikre effektiv håndhevelse av viktige nasjonale interesser som kommunene mangler mulighet eller kompetanse til å ivareta.

Høyres redaksjon Sist oppdatert: 19. februar 2025 Ca. 3 minutter lesetid

Norsk arealpolitikk overlater i utgangspunktet arealprioriteringer til kommunestyrene som vedtar kommuneplanens arealdel. Samtidig forutsetter plan- og bygningsloven at kommunene etterlever rammer og retningslinjer som gis av statlige og regionale myndigheter, i et hierarkisk system. Statlig styring og kontroll av lokale arealprioriteringer gjøres enten med grunnlag i vedtatte regler, i lov, forskrift, statlig plan mv. eller med grunnlag i retningslinjer i form av nasjonalt vedtatte interesser og føringer for arealpolitikken.

Innsigelsesinstituttet ble innført i 1985, samtidig som kommunene fikk ansvar for å godkjenne kommunale planer selv. Før 1985 måtte kommunale planer godkjennes av departementet. Intensjonen i plan- og bygningsloven er at samordning mellom statlige, regionale og lokale myndigheter skal skje så tidlig som mulig og at god planlegging skal hindre konflikt mellom ulike sektorer og interesser. Denne intensjonen lar seg ikke realisere med et regelverk som er svært fragmentert, med et stort antall sektorlover og hvor de ulike sektorlovene er koblet sammen med plan- og bygningsloven på ulike måter. 

Etterlevelse av både regler og retningslinjer håndheves primært av statlige og regionale organers myndighet til å fremme innsigelser til arealplaner og gjennom reglene om klage på enkeltvedtak. Det er i dag 21 ulike myndigheter som har innsigelseskompetanse. Statsforvalteren er både innsigelsesmyndighet og samordningsmyndighet/mekler. Statsforvalteren er også klageinstans i bygge- og reguleringssaker.

Troms Høyre mener det er nødvendig å reformere arealpolitikken både for å styrke det lokale selvstyret i arealpolitikken og samtidig sikre effektiv håndhevelse av viktige nasjonale interesser som kommunene mangler mulighet eller kompetanse til å ivareta. Arealpolitikken er overkomplisert og overadministrert fordi regelverket er for omfattende, fragmentert og komplisert og fordi skjønnsmessige regler og retningslinjer gjør grensen mellom det lokale selvstyret og statens styring og kontroll uklar.

Troms Høyre vil:

  • Redusere og harmonisere sektorlover for å forenkle planlegging, begrense og effektivisere innsigelsesinstituttet og styrke det lokale selvstyret.
  • At statlig styring og kontroll i arealpolitikken som hovedregel skal skje med grunnlag i klare, forutsigbare regler.
  • Gjennomgå regler og nasjonale retningslinjer i arealpolitikken med sikte på generelt å redusere omfanget og særlig redusere regler og retningslinjer som gir det statlige byråkratiet kompetanse til å overprøve lokaldemokratiets politiske skjønnsutøvelse.
  • At regelverk og retningslinjer i større grad skal prioritere behovet for økt boligbygging og flere arbeidsplasser ved å lovfeste dette som selvstendige mål i plan- og bygningsloven.
  • At lokal råderett skal være det førende prinsippet i areal- og reguleringssaker og at statlig styring og kontroll på dette området skal forutsette håndhevelse av sterke nasjonale interesser gjennom overprøving på faglig grunnlag, med tillit til at avveining av ulike hensyn best avklares i lokaldemokratiet. 
  • At statsforvalteren ved samordning av innsigelser skal prioritere hvilke som veier tyngst og at lokale vedtak skal vektlegges i innsigelsesbehandlingen.