Vi trenger mer kraft i Troms
Nord-Norge er på vei mot et kraftunderskudd. Det vil kunne medføre stopp i nyetableringer, reduserte utslippskutt, mindre verdiskapning og høyere strømpris.

Resolusjon vedtatt av fylkesårsmøtet 15. februar
Av prisområdet NO4 er kraftunderskuddet i Finnmark i ferd med å forsvinne, Troms er omtrent skrapet for kraft, mens Nordland står for det nåværende overskuddet. Importen fra Sverge, som vi er avhengige av, kommer til å avta når aktører i nord-Sverige øker sitt kraftbehov i takt med store investeringer. Skal vi løse utfordringene vi står ovenfor, er vi nødt til å bygge ut mer kraft og mer nett raskt.
I Troms er nettkapasiteten full, og ifølge Statnett er det ikke rom for nye etableringer i regionen. Dagens prognoser viser at vi vil bli avhengig av å importere mye kraft for å kunne sikre nok tilgang til de prosjektene som er etterspurt.
Eneste by uten tilknytting til sentralnettet
Et sentralt mål med kraftpolitikken er å kutte klimagassutslipp. De største utslippene i Troms finner vi i Tromsø, som også er den eneste av byene på sin størrelse i Norge som ikke har tilknytning til sentralnettet. Ettersom den nåværende kapasiteten på nettet til Tromsø er fullt, har det ført i stopp for mange prosjekter. Et eksempel er prosjekt rundt landsstrøm til skip har blitt lagt på is grunnet utilstrekkelig kapasitet. Det medfører et stort problem når sjøfart står for om lag en tredjedel av klimagassutslippene i Tromsø.
I Statnett sine planer ligger flere utbygginger av sentralnettslinjer i tidsperspektivet 2045, 15 år etter vi skal ha nådd klimamålene våre. Troms Høyre mener sentralnettutbygging må forseres, og komme på plass langt raskere enn det ligger an til i dagens planer. Spesielt må linjene til Harstad og Tromsø fremskyndes.
Et felles løft er nødvendig
Store deler av verdiskapingen i Troms skjer i distriktene, langt fra sentralnettet, og er avhengig av kraftoverføring via et svært varierende regional- og distribusjonsnett. Manglende kapasitet på dette nettnivået er et stort hinder for videre vekst, og mange store investeringer og utbyggingsplaner er stilt i bero eller lar seg ikke realisere som følge av manglende kapasitet i regionalnett eller distribusjonsnett.
Investering og utbygging av regional- og distribusjonsnett krever betydelige anleggsbidrag som må dekkes av de som utløser behov for utbygging. Det oppleves både urettferdig og uforståelig at industriaktører på enden av et sårbart distribusjonsnett, også må dekke store kostnader for utbygging av regionalnett som skal føre kraft helt fram til sluttbruker.
Derfor må fylkeskommune, kommuner og næringsliv i fellesskap sørge for investering og utbygging av regional- og distribusjonsnett i Troms, samt også etablere nye modeller for finansiering av anleggsbidrag.
Troms Kraft har gjort det klart at den eneste realistiske muligheten å løse kraftkrisa på kort og mellomlang sikt er gjennom vindkraft. Vindkraft er den billigste og raskeste måten å realisere ny kraftproduksjon på. Selskapet har vurdert flere områder som egnet for vindkraft, og om disse realiseres, vil Troms kraft kunne øke sin kraftproduksjon med 1TWh, altså en dobling av selskapets nåværende produksjon. Ifølge Troms Kraft, vil vi da ha nok kraft i Troms de neste 20-30 årene.
Det er mulig å løse kraftkrisen i Troms. Det handler kun om politisk vilje.
Troms Høyre vil:
- Fremskynde bygging av sentralnettslinje til Tromsø og fra Harstad til Lofoten og Vesterålen
- Være en pådriver for mer vindkraftutbygging i Troms
- Gjennom et samarbeid mellom kommuner, fylkeskommunen og næringsaktører etablere et spleiselag for anleggsbidrag
- Innføre en ny modell for anleggsbidrag som gjør det enklere å realisere nettutbygginger i områder som er lengre unna sentralnettet og med få potensielle brukere
- At reservasjon av kraft skal prioriteres til prosjekter av samfunnsøkonomisk nytte og som reduserer klimagassutslipp
- Etablere et regionalt kraftforum som samler de viktigste aktørene innenfor området for å styrke det regionale perspektivet og finne felles løsninger
- Saksbehandlingstiden på nye utbyggingsprosjekter for økt produksjon eller mer nett må kuttes kraftig, og det må settes tidsfrister for når søknader skal være ferdig konsesjonsbehandlet
- Utvide kraftløftet i Finnmark til å gjelde hele Nord-Norge
- Se på muligheten til å etablere kjernekraft i Troms
- Ikke gjennomføre en oppdeling av prisområdet NO4 som bidrar til økte strømpriser for folk og næringsliv
Kontaktperson Benjamin Furuly, mob: 41447789