25 år siden Norge koblet seg på Europas framtid

EØS-avtalen er viktig for Trøndelag, for arbeidsplassene og for verdiskapingen. Ikke bare sterke vekstnæringer som havbruksnæringa, energibransjen og teknologimiljøene men også det trønderske landbruket er hver på sin måte avhengig av denne avtalen, som både sikrer likeverdig tilgang til markedene i Europa og mulighet for å rekruttere arbeidskraft fra EU.

Det er i disse dager 25 år siden daværende handelsminister Bjørn Tore Godal signerte EØS-avtalen på vegne av Norge. Det skjedde i Porto 2. mai 1992. Det var i en tid da Europa var preget av samling og søken etter felles løsninger. Den dagen koblet Norge seg på Europas framtid. 

I dag er det stemmer her hjemme som i fullt alvor mener at det er fornuftig og framtidsrettet å melde seg av igjen. Det skapes fra rødgrønt hold usikkerhet om hvorvidt vår samarbeidsavtale med EU vil overleve et eventuelt regjeringsskifte i høst. Senterpartiet har sagt at betingelsen for å bli med i regjering, er at EØS-avtalen skal reforhandles og erstattes av en frihandelsavtale. 

Vi ønsker den debatten som reises om EØS-avtalen velkommen. Det gjør vi fordi vi håper en slik debatt vil vise både for våre politiker-kolleger og folk ellers hvorfor EØS-avtalen er så viktig for oss. Til disse som ønsker at Norge skal skrote EØS-avtalen, har vi en klar utfordring: fortell oss hva som er alternativet? Beskriv for oss den løsningen som i dagens europeiske bilde vil tjene norske interesser like godt som EØS-avtalen gjør.

Den gangen, i 1992, da avtalen ble undertegnet, var det for Norge viktig å sikre markedsadgang og forutsigbarhet for norske bedrifter. Samtidig ønsket vi fortsatt kontroll med våre naturressurser og muligheten til å videreføre våre regionalpolitiske midler, for å kunne bevare vårt særegne bosettingsmønster. 

Kaci Kullman Five (H), som var handelsminister i Syse-regjeringen da EØS-forhandlingene startet, delte sine tanker om Norges forhold til EF i VG 10. november 1990: «Våre rike naturressurser får sin verdi først og fremst fordi det finnes markeder utenfor Norge som vil kjøpe varene våre: fisk, papirprodukter, olje, kunstgjødsel og aluminium produsert ved hjelp av norsk vannkraft. Vi er avhengige av omverden for å bygge vår velstand videre. Uten en solid økonomi blir det verken arbeidsplasser eller rom for «myke» bevilginger. Hovedtyngden av vår eksport går til EF-markedet. Derfor vil vi ha fordeler av å være helt med i dette markedet.» 

Dette kunne like gjerne vært skrevet i dag, fordi de samme hensynene gjør seg gjeldende fortsatt. Det er fortsatt helt avgjørende for norsk økonomi og norsk velferd at vi har den tilgangen som EØS-avtalen sikrer oss. I dag tar mange dette for gitt. Noen tar til orde for å erstatte EØS-avtalen med en frihandelsavtale, som vil være langt mindre omfattende. For oss blir det et stort tilbakeskritt for Norge. Det er ikke et spørsmål om vi er avhengig av markeder for produktene og tjenestene våre, men hvor bra vår tilgang til markedet skal være. Norge er tjent med at den tilgangen er best mulig.

To tredeler av norsk sjømateksport går til EU-markedet. Verdien av denne eksporten til EU var i fjor på 60 milliarder kroner, og en betydelig andel av denne eksporten skjer fra havbruksnæringa i Trøndelag. Handelen med sjømat foregår uten grensekontroll. Fisken bruker kortere tid til restauranter og middagsbord, og bedriftene sparer tid og penger. 

Gjennom EØS-samarbeidet får norske forskere, institusjoner, bedrifter, fylkeskommuner og kommuner tilgang til kunnskap, nettverk, teknologi, samarbeidspartnere og ikke minst økonomisk støtte på områder som er viktige for dem. Dette skjer ved å delta i ulike EU-programmer. For eksempel er NTNU og SINTEF aktive brukere av EUs program for forskning og innovasjon, Horisont 2020, i sitt i sitt europeiske forskningssamarbeid. De tiltrekker seg smarte hoder fra andre land, og samarbeidet bidrar til å heve kvaliteten i norsk forskning. Samarbeid på europeisk nivå kan bidra til å løse samfunnsutfordringer som ett forskningsmiljø ikke makter å løse alene, for eksempel på områder som helse, energi, klima, miljø, grønn vekst og i maritim sektor. Samtidig stimulerer det til nyskaping og vekst som er viktig for å sikre vår velferd.

For tre år siden klarte Charlottenlund skole i Trondheim å halvere frafallet på bygg- og anleggslinjen. To timer med intervalltrening, styrketrening og søkelys på ergonomi og ernæring gjorde at elevene kom i form og fikk mer overskudd, og klassemiljøet ble bedre. Nå leder Charlottenlund et samarbeidprosjekt med skoler i Danmark, Finland, Island, Tyskland og Nederland. De samler, systematiserer og deler suksesshistorier om hvordan man kan få flere elever til å fullføre videregående opplæring. Prosjektet finansieres av EUs utdanningsprogram Erasmus+ som Norge har vært med i siden 1992.

Det er urealistisk å tro at EØS-avtalen kan erstattes av handels- og samarbeidsavtaler som vil ivareta våre interesser på en tilsvarende måte. Nye, omfattende avtaler vil heller ikke fjerne bindinger som begrenser handlingsrommet til våre folkevalgte. 

At EØS-avtalen fortsatt fungerer godt må ikke bli en sovepute. Det er minst like viktig å sikre et velfungerende EØS-samarbeid i tiden som kommer for å trygge norsk velferd og arbeidsplasser, som det var for 25 år siden. Det krever målrettet og systematisk arbeid, en åpen dialog og et tett samarbeid med alle berørte parter i Norge og våre partnere i EU og EFTA.

Foran Stortingsvalget 11.september skapes det fra rødgrønt hold usikkerhet om hvorvidt vår samarbeidsavtale med EU vil overleve et eventuelt regjeringsskifte i høst. Senterpartiet har sagt at betingelsen for å bli med i regjering, er at EØS-avtalen skal reforhandles.