Kommunalt selvstyre – Willy Kviltens landsmøteinnlegg 2019

Landsmøte, dirigenter!

I Forsvaret har vi mange gode ledelsesprinsipper, blant annet at ansvar og myndighet må følge hverandre. I lokalpolitikken erfarer jeg at det ikke fungerer på samme måte. Jeg tenker da på Fylkesmannen og sektormyndigheters bruk av innsigelser og hva dette fører til.

Et eksempel fra min kommune er parkeringsdekning. I vår kommuneplan la vi opp til et restriktivt, men fornuftig nivå. Fylkesmannen overstyrte og dikterte hva vi måtte legge inn for å få den godkjent. Nå har vi en nybygd videregående skole hos oss. Under behandling av reguleringsplanen overstyrte Fylkesmannen. Selv når Fylkeskommunen søkte dispensasjon fra sin egen opprinnelige plan overstyrte Fylkesmannen. Vi advarte allerede da om konsekvensene, men ble ikke hørt.

Resultatet er at vi i dag har «villparkering» i boligområdene rundt skolen, noe som fører til utfordringer mht brøyting, og utrykningskjøretøyer som brannbil og ambulanse sliter med å komme fram. Vi visste at dette kom til å skje.

Vi har ambisiøse målsettinger innenfor klima og miljø, og fokuserer på økt bruk av kollektivreiser og gange/sykkel. Men vi har også lokalkunnskap om hva som finnes av tilbud innenfor dette. Jeg opplever manglende tillit mellom sektormyndigheter og kommunene.

Poenget i innlegget mitt er egentlig ikke parkering, men at sektormyndigheter må stole på at vi lokalpolitikerne gjør fornuftige valg. Vi må derfor begrense Fylkesmannens, direktoraters og Fylkeskommunens adgang til å overstyre kommunene.

Jeg er derfor hjertens enig i punktene knyttet til kommunal selvråderett og selvstyre, og gleder meg til landsmøtet vedtar avsnittet om å gi kommunene større myndighet og begrense sektormyndighetenes adgang til å overstyre kommunene

.. og at dette materialiserer seg i praksis også. Takk for meg.