Vold i nære relasjoner

Med usikretider, med oppsigelser,permitteringer og usikker økonomisk fremtid, øker stressnivået i mangefamilier. Med økt stressnivå kan også volden øke. Og med delvis nedstengtsamfunn, er jeg bekymret for hvordan det skal oppdages, når det eskalerer islitne og nedbrutte familier.

I mars, da samfunnet stengte ned, hørte vibekymringer for hvordan det skulle bli i familiene der overgriperen og de haneller hun forgriper seg på, skulle være hjemme nesten 24/7. Det var forventetat volden i hjemmene skulle øke. Likevel varsler både barnevernet i Ullensakerog i andre større byer, samt Romerike Krisesenter, at det ikke har økt medmeldinger eller varsler? Hvor er de da? Får de varslet? Eller er det forvanskelig å varsle? Er det for komplisert å være nabokjerringa og skulle varslesin bekymring for gutten i gata eller kona i leiligheten over?

Alle kan være ei nær nabokjerring – eller nærkone – somKari Bakke skriver i diktet Nærkona. – Nærkona var ho som kom når det trongsei hånd eller eit fornuftigt hjarte. I tider da det av mange grunner kantære på relasjonene, kan det være godt å ha ei nabokjerring eller nærkone, sombryr seg om familien. Som nærkone er jeg og du også med i en beredskapstroppfordi vi ser og hører hvordan naboene eller venner har det. Vi kan være tilstøtte som samtalepartner på telefon eller i praktisk arbeid. – Det vartlettare å puste når ho kom til gards, står det til slutt i Kari Bakkesdikt. Jeg og du kan være den som hjelper slik at det blir lettere å puste,lettere å leve, i vanskelige tider. Du og jeg kan være en del av et varmeresamfunn i Ullensaker.

Frivillighetenkan også være ei kollektiv nærkone. Ho somkommer og bryr seg, og som gjør det lettere å puste. Kanskje for å ta barna utog gi både barn og foreldre en pustepause? Kanskje for å ta med seg mor i husetpå kafe? Eller bare tar en telefon og spør om det er noe en kan bidra med?Ville det å få noen å luke i hagen sammen med, eller noen som ville vaskevinduer for deg, bidra til at det var litt lettere å puste? Jeg sier ikke atdette hverken ville bidra til bedre økonomi eller gjøre de store tingene, menen liten pustepause. Noen som bryr seg. Jeg vet at vi har en fantastisk frivilligheti Ullensaker, og ville gjerne sett hva for eksempel tros-samfunnene ogfrivilligsentralen kunne bidra med. Jeg kommer ikke med noe vedtaksforslag pådette – jeg bare kaster ut tankene, og håper noen fanger dem i andre enden.

Å være eibekymra nærkone kan værevanskelig. Kanskje er det at det ikke så lett å vite hva du kan gjøre, eller omdet faktisk er noe å være bekymra for, nok til at mange ikke gjør noe. Å meldeen bekymringssak til barnevernet, der du ikke er helt sikker på at det er noe åmelde, gjør kanskje at det ikke blir meldt. Og det som foregår, får fortsettemed å foregå. Dersom jeg hadde vært i situasjonen der jeg ikke var helt sikker,men likevel hadde en magefølelse på at noe ikke var som det skulle, hadde jegsatt pris på å kunne ringe noen. Noen som kunne snakke med meg og gi meg råd,uten at jeg trengte å fortelle hverken hvem jeg var, eller hvem jeg varbekymret for. En anonym rådgivningstelefon, der jeg kunne trygges på at det vari orden å melde, eller på annen måte kunne få legge av meg det som bekymretmeg. Jeg hadde ønsket at dette ikke skulle være barnevernsvakten ellerlignende, fordi det ville gjort meg usikker på om det jeg lurte på, varalvorlig nok til å ringe dit. Med andre ord, jeg ville hatt behov for etlavterskeltilbud i likhet med «mobbeknappen» på kommunens hjemmeside, men medet menneske som snakket med meg, i andre enden.

UllensakerHøyre fremmer derforfølgende forslag til vedtak:

• Kommunestyret ber om en sak med mål om å oppretteet lavterskeltilbud med telefonitjeneste, for eksempel i barnevernet eller ifabu, der innbyggere som er bekymret for noen i sin nærhet, anonymt kan få rådog veiledning.