Det skal være trygt å bo i Norge  

Det skal være trygt å bo i Norge, men det krever at vi tar et skikkelig tak og gjør mer av det som fungerer.  

I månedene før jul er hverken politikk eller kriminalitetsbekjempelse fremst i tankene for de fleste av oss. Likevel er det nettopp i slike tider at vi søker tilbake til det vante trygge og kan sette pris på alt det gode vi har. I Norge er vi stort sett trygge, og vi har et dyktig politi som står på dag og natt for nettopp den tryggheten.  

Likevel er det grunn til å være bekymret over utviklingen vi ser. Svenske kriminelle nettverk har fotfeste i alle politidistrikt, og ungdomskriminaliteten har økt drastisk. Ifølge politiets statistikk har antall anmeldte forhold for unge mellom 10 og 17 år økt med hele 31,5 prosent siden 2021.  

Det er lett å tenke på dette som et Oslo-problem, men også her i Vestfold ser vi urovekkende trender. Økningen i barne- og ungdomskriminalitet er for eksempel på 24 prosent siden 2021 i Sør-Øst politidistrikt.   

Dette bekreftes også av statistikk fra Barnevernstjenesten i Tønsberg som viser en økning i antall saker for unge under 18. Ikke minst gir det inntrykk å høre historiene. Som Roy som ble banket opp i Sandefjord for noen uker siden. Blind vold er uakseptabelt, og må slås ned på. 

Da Høyre var i regjering styrket vi politiet og nådde målet om 2 politifolk per tusen innbyggere. Kommer vi tilbake i regjering, vil vi satse på mer politi, bedre forebygging og strengere reaksjoner.  

Mer politi  

Grunnplanken i kriminalitetsbekjempelse er et sterkt og synlig politi. Et politi som har ressurser og kapasitet til å være ute blant folk, forebygge, og respondere.  Under Støre-regjeringen har det blitt nesten 40 færre politistillinger i vårt politidistrikt. Kapasiteten har gått ned på tross av at kriminaliteten har gått opp. Det må vi snu, og Høyre foreslo senest i alternativt budsjett for 2025 å ansette 705 flere politifolk neste år.  

Bedre forebygging 

Flere politifolk gjør det også mulig å satse mer på forebyggende arbeid, men vi kan gjøre mer. Den viktigste forebyggeren er en god skole og et lokalsamfunn som gir muligheter og aktivitet heller enn lediggang og passivitet. Skolen må stille tydelige krav og ha disiplin, samtidig som den gir kunnskap, mestring og muligheter.  

Vi vet også at det å få en fot innenfor arbeidslivet kan være en gylden mulighet for mange. Derfor vil Høyre gjennomføre et sommerjobbprosjekt i levekårsutsatte områder som kan gi flere en god start på arbeidslivet.  

Ingen er født kriminelle, så vi må bygge opp et tilbud som hindrer folk fra å falle utenfor.  

Strengere reaksjoner 

Likevel hjelper det ikke med forebygging om skaden er skjedd. Da må vi som samfunn gripe inn, både for samfunnets og den enkeltes beste. Ingen kommer seg ut av gjengmiljøet ved å få være i fred.  

Statistikken fra Tønsberg viser at en stor andel av økningen i ungdomskriminalitet stammer fra få personer som politiet kjenner godt. I Danmark har de gjort noe så ressurskrevende som å fotfølge de mest aktive ungdomskriminelle. Dette, i kombinasjon med hurtigdomstoler for unge og strengere håndheving av oppholdsforbud, kan gi politiet og domstolene nye virkemidler i kampen mot ungdomskriminalitet. 

Store utfordringer kan løses 

Vi tror disse grepene kan øke tryggheten for folk flest, men det krever både penger, politisk vilje og prioritering. Derfor har vi sagt helt tydelig nei til Støre-regjeringen som har prioritert gjenåpning av små distriktskontor de siste tre årene. Det er feil vei å gå.  

Legger vi bort symbolpolitikken og fokuserer på det vi vet fungerer, er det ingen grunn til at vi ikke kan få kontroll på kriminaliteten igjen. Men det krever at vi tar tak, og vi tror det krever nye koster i regjeringskontorene i 2025.