Fraværsgrensen – en avgjørende faktor for å fullføre og bestå videregående opplæring

Fraværsgrensen har ført til at flere elever fullfører og består videregående opplæring. Arbeiderpartiets landsmøte vedtok sist helg å fjerne dagens fraværsgrense. Vi vet at dette vil føre til mer fravær, og en konsekvens vil være at færre elever fullfører og består.

Lasse Berntzen, fylkestingsrepresentant Vestfold og Telemark Høyre

At flere elever skal fullføre og bestå har de siste årene vært det viktigste utdanningspolitiske målet i fylkeskommunen. Endring av fraværsgrensen er et tilbakeskritt for alt arbeidet som har vært lagt ned så langt.

Fraværsgrensen ble innført for å redusere høyt fravær. Forskningsstiftelsen FAFO evaluerte ordningen i 2020 (Fafo rapport 2020:09), og fant at det gjennomsnittlige elevfraværet i videregående skole sank med 27 prosent etter at grensen ble innført. 27 prosent er mye. Det viser at mange elever trenger klare rammer og forventninger.

Tilstedeværelse er viktig for å oppnå bedre resultater, spesielt for svake elever. Dersom vi får et oppmyket regelverk, vil terskelen for å ikke gå på skolen bli lavere. Da vil resultatene bli svakere.

Etter videregående skole skal elevene fortsette med utdanning eller gå inn i arbeidslivet. Da stilles det klare forventninger. En videregående skole som aksepterer høyt fravær, bidrar ikke til god arbeidsmoral.

Å fjerne fraværsgrensen sender et farlig signal om at skolegang og tilstedeværelse ikke er viktige faktorer for suksess i arbeidslivet eller i videre studier. Disiplin, punktlighet og ansvarlighet er verdier som både arbeidsgivere og høyere utdanningsinstitusjoner etterspør. Fraværsgrensen hjelper elever med å utvikle disse verdiene, slik at de blir bedre rustet for arbeidslivet og samfunnet som helhet.