Hei på din lokale bedrift
Formuesskatten blir et stort hinder for alle norskeide bedrifter.
En av eierne til en middels stor bedrift i Vestfold må betale ca 330.000 kroner i formuesskatt fordi han er medeier i noen bygninger og maskiner. Bygningene har naturligvis en verdi for bedriftens produksjon, men det er produktet de selger som gir skattbar inntekt. Ikke bygningene og maskinene.
For å betale formuesskatten må denne ene eieren ta ut 500.000 kroner i utbytte fra bedriften. Av dette beløpet må bedriften betale ca 170.000 kroner i skatt. Det vil si at denne ene eieren og firmaet må betale kr 500.000 til sammen i skatt på grunn av formuesskatten.
Isolert sett er ikke 330.000 kroner et stort beløp, men han det gjelder eier kun en andel av firmaet. Han kan ikke ta ut et utbytte uten at de andre eierne får en likelig andel. Alle eierne må ta ut likt utbytte. Så for at denne ene eieren skal få 500.000 i utbytte, må firmaet betale fire millioner i utbytte. Dette firmaet hadde kun et overskudd på fem millioner kroner, og blir tvunget til å bruke fire av dem til å betale et utbytte for å betale formuesskatten.
Nå er ikke 330.000 kroner et lite beløp lenger. For denne bedriften har formuesskatten blitt et stort beløp. Av et overskudd på fem millioner har firmaet kun en million kroner igjen til å utvikle bedriften. Firmaet må kontinuerlig utvikle nye produkter og gjøre andre endringer for å være konkurransedyktige. Formuesskatten blir et stort hinder for dem – og alle andre norskeide bedrifter.
Det er kun norske eiere som må betale formuesskatt. Dersom eieren er bosatt i for eksempel Sveits, slipper bedriften å betale ut fire av fem millioner kroner av overskuddet på grunn av norske skatteregler. Med utenlandske eiere kan bedriften bruke hele overskuddet på fem millioner til å videreutvikle bedriften. Skape nye arbeidsplasser og bedre overskudd – som ville gitt staten større skatteinntekter på sikt.
Med norske eiere må formuesskatten betales også de årene et firma går med underskudd. Da trekker formuesskatten firmaet og de ansatte mot avgrunnen. Enten tvinges de til konkurs – eller til å selge bedriften til større kjeder som har hovedsetet i utlandet.
Mange nordmenn er motstandere av utenlandsk eierskap, men for formuesskatt som fremmer utenlandsk eierskap. Mange nordmenn latterliggjør at rike flytter ut av landet, men de heier på økt formuesskatt.
Dette viser hvor feil formuesskatten slår ut. Den burde vært fjernet – og heller erstattet med mer skatt på utbytte av aksjer. Å skattlegge arbeidende kapital, som dette eksempelet på formuesskatt heter, blir som å be bonden selge settepotetene for å betale skatt. Det forstår de fleste av oss ikke går an.
Like fullt har dagens regjering med støtte fra alle de røde partiene økt formuesskatten. Det er vanskelig å forstå at Senterpartiet støtter formuesskatt, men også på dette området er det egne regler for landbruket som gjør at de slipper å betale formuesskatt. Rimelig nok – på samme måte som det burde vært rimelig at resten av det norskeide næringslivet slapp å betale skatt på en bygning og noen maskiner. Også i år med underskudd.
Bedriften jeg bruker i eksempelet har ca 60 ansatte og betaler 33 millioner kroner i skatter og avgifter. Det er beregnet at de gir ringvirkninger som gir 94 arbeidsplasser rundt dem (kilde Dnb). De er lokalt eid og bruker mye penger på lokale foreninger, noe utenlandske eiere ikke ser verdien i.
Nå er det kommunevalg. Hvor mange lokalpolitikere har en mening om hvordan de skal utvikle næringslivet i sin kommune? Hvor mange vil gjøre det enklere å være gründer eller korte ned saksbehandlingstiden i kommunene? Som folkevalgt vet jeg veldig godt hvor enkelt det er å love nye, gode og velmenende tiltak som styrker velferdssamfunnet, men uten et rikt og blomstrende næringsliv forsvinner skatteinntektene og grunnlaget for å gjøre noe som helst.
