Kommunen får skylda for regjeringens politikk

Lokale folkevalgte som foreslår kutt får så hatten passer av engasjerte foreldre og pårørende. Forståelig nok, for mange av kutt-forslagene er dramatiske for veldig mange mennesker.

Skoler legges ned, tilbud til demente blir borte og tjenester som ikke er lovpålagte blir kuttet ned. Støre-regjeringen raserer velferdstilbudet til folk. Kommunene har ikke hatt så dårlig økonomi siden 1987, ifølge kommunesektorens organisasjon KS.

Lokale folkevalgte som foreslår kutt får så hatten passer av engasjerte foreldre og pårørende. Forståelig nok, for mange av kutt-forslagene er dramatiske for veldig mange mennesker. Engasjementet bør rettes mot dem som bestemmer hvordan kommunenes inntekter skal bli: Regjeringen og SV.

De røde partiene forsøker å skape et bilde av at Høyre står for forskjeller, men de siste 11 årene viser at det er motsatt av sannheten. Kommuneøkonomien bedret seg gjennom de åtte årene med Solberg-regjering, og har falt tre år på rad med rød-grønn regjering.

I statsbudsjettet skriver Støre-regjeringen at kommunene hadde en gjennomsnittlig årlig realvekst på 7,4 prosent de fire siste årene med Solberg-regjeringen. De tre første årene med Støre-regjeringen ga en årlig realnedgang på 10,9 prosent. Dette er enorme forskjeller i forutsetningene for å drive en kommune. Denne regjeringen skaper større økonomiske forskjeller enn kanskje noen annen regjering har gjort tidligere.

Forskjellen i rikdom blant folk er ikke vårt største problem. Forskjellen i rikdom blant våre kommuner er vårt største problem. Vi tror at kommunene gir oss like tjenester, men det gjør de ikke. Det er et stort problem som vi lukker øynene for. De rikeste kommunene kan for eksempel opprettholde skoler som er betydelig mindre enn skolene som må legges ned i Vestfold. De har også bedre tilbud til eldre enn vi kan gi.

Oppå dette har vi et stort forventningsgap i Norge. Det blir gradvis en større avstand mellom hva vi forventer at kommunen kan gjøre for oss, og hva det offentlig faktisk kan gjøre. Noe av det ser vi tydelig nå som det foreslås å legge ned skoler og redusere velferdstilbudet til eldre.

Folkevalgte har et stort ansvar i disse dager. Noen ganger gir kutt kortsiktige gevinster og langsiktige problemer. Om en ikke investerer i barna i dag, kan de droppe ut av skole og arbeidsliv senere.

Et forsterkende problem for kommunene er at de stadig får flere oppgaver fra Storting og regjering – uten at det følger med tilstrekkelig med penger til å løse oppgavene. I budsjettforhandlingene som pågår mellom SV og regjeringspartiene vil SV sette av 1,2 milliarder til økt bemanning i barnehagene. Tiden vil vise om det er et stort nok beløp til å betale ekstrakostnaden. Er beløpet for lite, må kommunen ta regningen.

Vestfolds kommuner er blant de mest effektive i landet. Vi har gjort mye for å kutte kostnader – som å redusere fra 14 til seks kommuner. Det har gitt rimeligere administrative omkostninger og mer effektiv drift. Det har også gitt bedre tjenester. Nå straffes vi med reduksjon i overføringer.

Kommuneøkonomien har en lavere vekst enn lønns- og prisstigningen. Det setter kommunene i en umulig situasjon. Lønninger er blant de største kostnadene til en kommune.

En kommune bør helst gå med et lite overskudd. Det høres sikkert ulogisk ut, men en kommune bør sette av litt penger til et bufferfond for å forsikre seg mot svingninger i inntektene, og gjøre det mulig å kunne ta noen uforutsette utgifter. Akkurat som vi trenger i familieøkonomien.

Hadde det ikke vært for at kommunene fikk bedre økonomi under Solberg-regjeringen, ville vi hatt virkelig store problemer nå. Nå ser vi at bufferfondet kommer godt med for å bufre reduksjonen i kommunenes inntekter.

Er regjeringens motiv å tvinge alle kommuner til å innføre eiendomsskatt? Vår vanlige regel er at vi skal betale skatt av overskudd. Det prinsippet er ikke dagens regjering spesielt opptatt av. Eiendomsskatt settes ikke etter overskudd eller betalingsevne.

Vi lever allerede i en dyrtid med høy prisvekst og høye renter. Skal vi stramme skatteskruen enda hardere nå som vanlige folk sliter? SV sier de vil skjerme folk med lav inntekt. Jeg tror de fleste småbarnsfamilier med hver seg en god lønn kjenner at utgiftene sliter på.

Et paradoks er at regjeringen har hatt penger nok til kostbare reverseringer av sammenslåtte fylker, domstoler, opprette politikontor der ingen bor…

Det er tøffe tider å være folkevalgt. Det er ikke enkelt å stå til ansvar for å kutte i velferdstilbudet i kommunen en er så glad i. Trang kommuneøkonomi kan bli en trussel for lokaldemokratiet, for hvem vil vel være folkevalgt dersom hovedoppgaven blir å kutte kostnader. En lokalpolitiker vil gjerne bidra til å utvikle kommunen, ikke bare å redusere tilbudene.