Kvinnehelse hele livet

Kvinnehelse må bli tatt på alvor i alle livets faser

Vestfold Kvinneforums høstkonferanse 17. oktober 2026
Vestfold Kvinneforums høstkonferanse 17. oktober 2026 Foto: Mona Grann-Meyer

Kvinnehelse handler om mer enn diagnoser og statistikk.

Det handler om jenter som mister skolegang på grunn av smerter. Om kvinner som venter for lenge på hjelp. Om brystkreft, endometriose, overgangsalder og fødselsskader.

På høstkonferansen til Kvinneforum Vestfold lørdag 17. oktober fikk vi høre sterke historier som minnet oss om hvorfor dette arbeidet er så viktig. Tema var «Kvinnehelse hele livet». Sterke historier fra sterke kvinner om sykdom som snudde livet på hodet. Om hvorfor fokus på kvinnehelse er så innmari viktig!

Fra v: innleder Marianne Henriksen, Anne Cathrine Syversen, historieforteller, Margret Hagerup, leder av Høyres Kvinneforum, Elisabeth Swärd fra Sanitetskvinnene, Yllka Neziri, leder av Kvinneforum i Vestfold, Alexandria Gogstad, paneldeltaker, Lise Mette Vedvik, historieforteller Foto: Mona Grann-Meyer

Takk til Marianne Henriksen for å sy sammen dette flotte arrangementet sammen med Yllka Neziri, til Lise Mette Vedvik og Anne Cathrine Syversen for sterke stemmer, Elisabeth Swärd fra Sanitetskvinnene som er en fantastisk viktig vaktbikkje, og Margret Hagerup, leder av Høyres Kvinneforum som setter politisk høyt press sentralt på kvinnehelse.

Kvinner er en av de største pasientgruppene i helsevesenet. Da må også forskning, kunnskap, behandlingstilbud og prioriteringer gjenspeile det! Nå fortsetter vi kampen for at kvinnehelse blir tatt på alvor i alle livets faser.

Et utdrag av hva Margret Hagerup skrev etter konferansen:

Margret Hagerup, leder av Høyres Kvinneforum Foto: Mona Grann-Meyer

Det ble sterke inntrykk i Tønsberg da Yllka Neziri og Vestfold Høyres kvinneforum inviterte til konferanse om livsfasene og kvinnehelse.

Marianne Henriksen i samtale med Lise Mette Vedvik Foto: Mona Grann-Meyer
Marianne Henriksen i samtale med Lise Mette Vedvik Foto: Mona Grann-Meyer

Lise fortalte om årevis med kamp mot smerter, som til slutt resulterte i at hun ble ufør. Hun har endometriose. For jenter som Lise hjelper det ikke å ta en Paracet. Smertene ga henne mye fravær gjennom skoleløpet. Og de fortsatte å prege henne gjennom arbeidet som sykepleier. Til slutt måtte Lise operere vekk livmoren. Hun fikk aldri egne barn. Det var ikke det hun ønsket seg. Men hun sa i dag at hun hadde fått et godt liv. For smertene var blitt bedre. Da det var som mørkest, tenkte hun at det ville være bedre å slippe å leve. Det gjør vondt å tenke på at livet kan bli så tungt. Og godt å høre henne fortelle at hun har det bedre i dag.

Jeg satt igjen med tanken på hva tidligere hjelp kunne ha betydd for henne. For skolegangen, arbeidslivet og livet hun ønsket seg. Det er hjerteskjærende. Vi har ventet lenge på retningslinjer for endometriose. Det haster. Jenter skal ikke måtte gå i årevis med smerter før de får en diagnose og hjelp.

Etter Lise kom Anne.

Anne Cathrine Syversen Foto: Mona Grann-Meyer
Anne Cathrine Syversen Foto: Mona Grann-Meyer

Hun fortalte for første gang fra scenen om brystkreft, og hvordan det rammet henne og familien. Om hvilke tanker som kom da hun fikk diagnosen, og frykten for aldri å få oppleve de tre barna sine vokse opp. «Jeg var for ung til å dø», sa hun. Hun fortalte om hvordan hun forsøkte å gjøre seg klar til det som kunne komme. Det ble uker med trening, sunn mat og forberedelser. Operasjon og cellegift. Så kom plutselig overgangsalderen som et sjokk. Med alle symptomene som kan følge med. Hjernetåke, nedstemthet og følelsen av ikke å være helt til stede.

Jeg ble sterkt preget av begge disse innledningene. Jeg hadde egentlig bare lyst til å legge meg i en sofa og gråte. For den jobben som gjøres for å løfte kvinnehelse, er så viktig. Men det gjøres for lite.

Hvorfor brøles det ikke mer om dette?

Jeg har lyst til å stille meg ved siden av plakatene om drivstoffpriser med min egen plakat:

Noen jenter har så sterke menssmerter at det går ut over skolegangen og livskvaliteten.

Hver dag utsettes jenter og kvinner for voldtekt og overgrep.

Kvinner som lekker urin, kan vente i årevis på operasjon.

Kvinner med fødselsskader går lenge og venter på hjelp.

Mange kvinner får aldri hjelp, for en finner ikke ut hva som feiler dem.

Hvorfor tar ikke regjeringen alle gode krefter i bruk for å gjøre noe med dette? Kostnadene ved å ikke ta kvinnehelse på alvor er enorme.Hvorfor har vi ikke fått en stortingsmelding om kvinnehelse? Hvorfor får ikke kvinner med lipødem bedre hjelp? Og hvorfor tar det så lang tid?

Elisabeth stilte oss et ubehagelig og tankevekkende spørsmål: Betyr historiene som er delt av Lise og Anne ii dag noe? Vil de føre til endring? Eller betyr de bare noe for oss som opplever det samme?

——————————

Vi oppfordrer MENN og helsepersonell til å delta på slike arrangementer – de vil kanskje oppdage at det er mye de ikke vet om kvinnehelse – mulig en aha-opplevelse kan være nyttig!

Har du opplevd å ikke bli tatt på alvor når det gjelder kvinnehelse? Da vil vi gjerne høre fra deg!

Sammen står vi sterkere for kvinnehelse!