Kvinnehelse må løftes – overgangsalder er samfunnets ansvar

Leder av Vestfold Høyres Kvinneforum, Yllka Neziri peker på at kvinnehelse også er et samfunnsansvar.

Overgangsalderen har altfor lenge vært et tema vi hvisker om. Den omtales ofte med et smil, en vifte og et skuldertrekk – som om det handler om litt svetting og humørsvingninger. Men for svært mange kvinner er dette en livsfase som kan snu hverdagen fullstendig opp-ned. Likevel møtes de altfor ofte med stillhet, bagatellisering og manglende kunnskap – både i helsevesenet og i arbeidslivet.

Etter at jeg holdt en tale om kvinnehelse på Høyres landsmøte i fjor, har jeg fått mange henvendelser fra kvinner over hele landet. De deler historier som ligner hverandre: om følelsen av å miste seg selv, om å ikke kjenne igjen kroppen, tankene eller energien. Flere forteller om skam og frustrasjon over ikke å strekke til – i en fase av livet som egentlig burde vært preget av frihet og ny livsglede.

Jeg kjenner meg igjen. Da jeg var yngre, trodde jeg overgangsalderen først og fremst handlet om hetetokter. Jeg ser fortsatt for meg min egen mor, som hentet fram viften og “svettebøtta”. Først da jeg selv sto midt i det, forstod jeg hvor omfattende symptomene kan være: søvnproblemer, hjernetåke, dårligere hukommelse, uro, nedstemthet, svekket selvtillit – og ord som plutselig forsvinner midt i en setning.

Jeg ble oppriktig redd. Jeg fryktet demens eller alvorlig sykdom, og brukte år på å finne svar. Det var først da jeg åpnet meg for andre kvinner at jeg forstod hvor utbredt dette faktisk er.

Overgangsalderen er ikke et privat kvinneproblem. Den angår familier, arbeidsplasser og hele samfunnet. Når en stor gruppe arbeidstakere opplever redusert funksjon, søvnmangel og kognitive utfordringer uten støtte eller tilrettelegging, handler det ikke om individets svakhet, men om systemets blindsoner.

Kvinners helse gjennom livsløpet må sees i sammenheng: menstruasjonssyklus, graviditet, småbarnsår med søvnunderskudd, hormonelle svingninger, perimenopause og overgangsalder. Likevel er arbeidslivet fortsatt innrettet som om kroppen er stabil og ytelsen konstant. Mange kvinner jobber seg gjennom smerter, blødninger, søvnunderskudd og hormonell ubalanse, og leverer langt under sitt potensial – ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke får hjelp.

I tillegg møter mange kvinner et helsevesen som ikke er godt nok rustet. Altfor mange opplever at de ikke blir tatt på alvor, eller at fastlegen mangler tilstrekkelig kompetanse. Resultatet blir usikkerhet, feilspor og unødvendig lang tid før riktig behandling settes inn.

Derfor må vi styrke fastlegenes kompetanse på kvinnehelse, særlig med tanke på overgangsalder og perimenopause. Vi trenger mer kunnskap, tydeligere retningslinjer og et helsevesen som fanger opp symptomene tidligere – før kvinner blir sykmeldte, utbrente eller mister fotfeste i arbeidslivet.

Når behandling finnes, må den også være tilgjengelig. I dag må mange kvinner “prøve seg fram” over lang tid. Det koster både mentalt og økonomisk. Medisiner kvinner trenger i denne fasen bør være på blå resept fra dag én, ikke etter måneder eller år med belastning.

Overgangsalderen er ikke et luksusproblem. Det er en biologisk realitet – og for mange en helsemessig utfordring. Arbeidslivet må også bli en del av løsningen. Det handler ikke om særbehandling, men om smart og nødvendig tilrettelegging: fleksibilitet, mulighet for justering av arbeidstid, forståelse hos ledere og en kultur der det er lov å si fra uten å bli stemplet som “svak”.

I debatten om sykefravær må vi tørre å snakke om reelle årsaker. Mange kvinner faller ut av arbeidslivet, ikke fordi de ikke vil jobbe, men fordi systemet ikke er laget for dem i denne fasen.

Overgangsalderpolitisk talsperson Margret Hagerup har nylig fremmet forslag i Stortinget om å styrke kvinnehelsen og sette overgangsalderen på dagsorden, med en rekke konkrete tiltak til behandling. Det er et viktig skritt i riktig retning, og et tydelig signal om at tiden for stillhet er over.

Kvinneforum vil være en tydelig stemme i denne debatten. Vårt demokrati fordrer at politikk, fagkunnskap, praksis og personlige erfaringer møtes før beslutninger tas. Når tusenvis av kvinner forteller de samme historiene, er det ikke enkeltskjebner – det er et samfunnsproblem.

Kvinnehelse er et samfunnsansvar. Vi skylder dagens og morgendagens kvinner at overgangsalderen ikke lenger møtes med tabu og tilfeldigheter, men med kunnskap, behandling og verdighet. Det er på tide å løfte kvinnehelse ut av skammen – og inn i politikken.