Norge trenger handlekraft og stødighet

Sentralstyremedlem Jon Gunnar Pedersen holdt innlegg programdebatten om formueskatt.

Til landsmøtet, dirigenter

Ryktene sier at noen i sentralstyret i Norges Bondelag beklager at Vedum måtte vike plass for Stoltenberg.

De er antagelig de eneste.

Velgere og næringsliv, investorer og arbeidstagere, har satt sitt håp til at erfarne politikere kan gjenvinne stabilitet og fornuft.

Det trengs – og det haster.

Men det er viktig ikke å ta for mye Møllers Tran. I dag er det 21. mars – Verdens poesidag. Vårt program skal ikke være en ønskedrøm, det Norge trenger er handlekraft og stødighet – slik redaksjonskomiteen foreslår i sitt gode forslag på vedtaksnummer 69.

21. mars er også dagen man feirer Slytherin Pride. Kanskje er det der Støre har hentet sin inspirasjon til sin politikk.

I tre og et halvt år har Regjeringens arbeidet for at skatte- og næringspolitikk skal være overraskende og uforutsigbar. Kanskje har de ønsket å styrke folks og bedrifters evne til å tåle sjokk og volatilitet. I så måte har man lyktes.

Regjeringen trakk inn ti milliarder i ekstraordinær arbeidsgiveravgift fra norske bedrifter. De kompenserte det med en gründerpakke på 52 millioner kroner året etter. Det vil ta over 190 år å føre midlene tilbake.

Det skal ikke så mye til for å gjøre politikken bedre. Et snev av forutsigbarhet. En tanke for helheten. Erkjennelsen av at insentiver virker.

Skattlegger vi norsk formue, blir det mindre norsk eierskap. Skattlegger vi arbeid blir det mindre arbeid. Programmet setter et godt – men ikke urealistisk – mål for den retningen vi må gå i.

Jens Stoltenberg har avvist formuesskatt for utenlandsk eierskap med at, sitat: «Norske selskapers tilgang på utenlandsk kapital kan dermed bli redusert.» En tilsvarende erkjennelse finnes ikke for norsk eierskap.

Sterkt norsk eierskap er viktig for både verdiskaping og trygghet. La oss holde på at det er formuesskatten på norsk eierskap som er første prioritet å fjerne.