Norges forsvarsevne – vi trenger norskeide bedrifter
Innlegg i Trontaledebatten 14. oktober 2025
Innlegg i Trontaledebatten 14. oktober 2025
President!
Vi har nettopp vært igjennom ekstremværet Amy som sørget for store nedbørsmengder, oversvømmelser og kraftig vind. Store trær ble lagt overende, strømmen forsvant, en rekke tak fikk store skader og mange hus fikk vannskader.
Svært mange fagfolk sto på natt og dag for å redde bygninger, folk og dyr. Det måtte en stor innsats til for å redusere følgeskader og varige ødeleggelser.
Det er ikke mulig for kommuner og stat å ha så mange ansatte at de kan håndtere så store kriser. Vi er avhengig av et velfungerende privat næringsliv for å holde skoler, sykehus og vannforsyning i gang når krisen oppstår.
Vi er et lite land hvor det ikke er mulig at staten skal kunne levere innenfor alle kriseområder.
Heller ikke om vi kommer i krig.
Riksrevisjonen sier i sin rapport fra mai om Totalforsvaret at «Sivile aktører er ikke godt nok forberedt på å støtte Forsvaret og allierte styrker i en krise eller krig. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan det få alvorlige konsekvenser.»
Et velfungerende næringsliv er altså en viktig del av norsk beredskap, men de blir i liten grad inkludert når beredskapsplanene lages.
Vi må forhåndsrekvirere private bedrifter, slik vi gjorde under den kalde krigen, slik at de er klare og disponible dersom det ble krig.
Norge kan ikke ha så mange gravemaskiner, bulldosere og lastebiler som det kan bli nødvendig å ha i krise og krig. Maskinene må brukes og rulleres når de er modne for utskifting.
Under den kalde krigen var en rekke private bedrifter forhåndsrekvirert.
De ansatte i entreprenørbedrifter skulle kle av seg sine arbeidsklær og kle på seg uniformer. Bedriften gikk fra å være privateid til å bli en militær avdeling.
• Ferger var forhåndsrekvirert til bruk som mineleggere og hospitalskip.
• Sivile fly- og helikopterselskaper ble gjort om til militære flyskvadroner. De ansatte var forhåndsmobiliserte i jobben sin, og visste hvilke oppgaver de ville få om det ble krig.
• Forsvaret kan i dag stille med inntil 18 transporthelikoptre, mens de sivile helikopterselskapene har mellom 200 og 250 helikoptre.
• Under den kalde krigen ble det sagt at Norge hadde den relativt største løftekapasiteten i NATO på grunn av alle våre sivile helikoptre som var forhåndsrekvirert til militær bruk.
• Også busselskaper, bilverksteder, renserier ogen rekke andre bransjer var forhåndsrekvirert til bruk i krig.
• Forsvaret av Norge er vår største dugnad hvor alle skal bidra på hvert sitt vis.
Ved kriser, som stormen Amy, kan vi bruke det næringslivet har å tilby.
Dersom vi skal forhåndsrekvirere sivile bedrifter, slik vi gjorde under den kalde krigen, er det kun norskeide bedrifter og ansatte vi kan bruke.
Derfor er det ikke likegyldig hvem som eier en bedrift.
Vi må ha en næringsvennlig politikk som favoriserer norsk eierskap.
Når skattesystemet favoriserer utenlandsk eierskap, eller at norske eiere flytter ut av Norge, svekker vi også norsk beredskap.
Vi i Høyre vil gjøre Norge til et av verdens beste land å starte og drive bedrifter, med hensyn til skatter, saksbehandlingstider, forutsigbarhet, energitilgang og reguleringsbyrde. I tillegg er vi utålmodige etter å få gjenoppbygd landets forsvarsevne.
