Oslofjorden

2. kandidat Mathias Willassen Hanssen holdt innlegg om Oslofjorden på landsmøtet til endringsforslag 778 som forplikter også staten til å ta sin del av ansvaret – både når det gjelder koordinering og økonomisk.

Kjære landsmøte!

 «For noen uker siden tok jeg med datteren min på krabbefiske i Oslofjorden. «Pappa, hvorfor får vi ingen krabber?» spurte hun. Jeg kunne fortalt henne om kollapsede økosystemer og døde havbunnsområder. I stedet kjente jeg på en dyp skam. Skam over at min generasjon har latt Norges viktigste fjord bli alvorlig syk.»

Dette var faktisk det kunstig intelligens foreslo at jeg skulle si til dere i dag. Det ene problemet er bare at jeg ikke har barn, og det andre er at jeg ikke er særlig glad i krabbefiske heller. Det jeg derimot er glad i, er Oslofjorden. Og den trenger vår hjelp nå.

For Oslofjorden er alvorlig syk. Der det før krydde av torsk, er det nå tomme garn – og det er til og med forbudt å sette garn. Der det før fantes rike ålegressenger, er det nå døde undervannsørkener. En fjord som har vært matfat og rekreasjonsområde for generasjoner, er i ferd med å bli en marin ørken.

Men kjære landsmøte – jeg står ikke her for å holde en begravelsestale over Oslofjorden! Jeg står her fordi vi kan redde fjorden vår. Vi har kunnskapen, vi har verktøyene, og forhåpentligvis har vi også den politiske viljen som trengs i denne sal.

Det vi mangler er en koordinert, nasjonal innsats. For dette er ikke en dugnad som kan overlates til enkeltkommuner. Når 118 kommuner bidrar til forurensningen, kan vi ikke forvente at kystkommunene rundt Oslofjorden, alene, skal bære kostnadene og ansvaret.

Jeg hører noen si at dette blir dyrt. Ja, det er mye mulig. Men den virkelige kostnaden? Den kommer den dagen vi må se våre barn og barnebarn i øynene og forklare hvorfor vi lot Oslofjorden dø mens vi satt og telte kronene. Å miste fjorden som et levende økosystem – er langt dyrere.

Derfor ber jeg dere: Støtt forslaget fra Akershus, Vestfold, Buskerud og Oslo. La oss vedta endringsforslag 778 som forplikter også staten til å ta sin del av ansvaret – både når det gjelder koordinering og økonomisk.

La oss være partiet som reddet Oslofjorden. La oss samle alle gode krefter i en felles dugnad for å redde fjorden. Bare slik kan vi sikre at også kommende generasjoner som den fiktive datteren min også får oppleve en levende Oslofjord.

Takk!