Tid for handling!

Stortingsrepresentant Erlend Larsen sitt innlegg i programdebatten om Forsvarets langtidsplan.

Kokekar, ryggsekk og teltduk. Det er mye som skal kjøpes inn for å gjøre en soldat klar til strid. Våpen, ammunisjon og feltuniform. Det er nok av lavthengende frukter å kjøpe inn. Lag, tropp, kompani og bataljon.

Hva venter vi på – er det ikke bare å fylle rullene med soldater og befal etter hvert som de dimitteres? Biler, pansra kjøretøy og stridsvogner. Det er ingen grunn til å vente med å bestille.

I dag er ikke Russland noen landmilitær trussel mot Norge – men Russlands krigsindustri går på høygir. Det er langt igjen til vår krigsindustri har kommet opp i tilsvarende produksjonshastighet.

Så hva venter vi på?

Eller regjeringen – hva venter de på?

Tiden for å vente å se, lytte og lære er forbi.

Nå er tiden inne for handling.

Regjeringen har hverken handlekraft eller gjennomføringsevne.

TTT – Ting tar tid!

Etter Sovjets fall ble Forsvaret omorganisert og innrettet for nedrustning.

Vi er på overtid med effektivisere for opprustning.

Dette er Regjeringens ansvar, og det ansvaret fyller de ikke.

Det er bra at et tverrpolitisk Storting ble enige om en ny langtidsplan.

Men den er ikke ambisiøs nok, og det går for sent.

Dersom Trump og Putin tvinger igjennom en fredsavtale, blir Putins læring at det er pøbelen som vinner til slutt. Da kan han forledes til å starte nye eventyr. Kanskje ikke mot Norge – men mot en av randstatene.

Eller Svalbard. Den som har kontroll på Svalbard, har kontroll på Barentshavet. Et havområde som blir gradvis viktigere ettersom isen smelter og det blir mer trafikk i nordøstpassasjen. Den korteste veien mellom Europa og Kina.

Kjære landsmøte

Nå er det ikke lenger tid for slagord.

Bare handling.

Eller som vi sier i Vestfolds forslag:

Vi må styrke vårt Forsvar i betydelig grad.