Totalforsvar av Norge krever alle landets ressurser

Men det er kun det som er norskeid vi kan rekvirere. Dagens regjering har gjort det attraktivt å selge vitale bedrifter ut av Norge – og svekker gjennom det landets beredskap.

Totalforsvaret var svært godt utviklet under den kalde krigen (1948–1991). 

Norge er et stort land i areal med få innbyggere, noe som gjør oss avhengige av å bruke private ressurser dersom det blir krise eller krig. Vi kan rett og slett ikke bruke fellesskapets midler til å løse alle oppgavene vi trenger i krig. 

I 1985 var det til sammen 35.000 senger i alle landets sykehus. I tillegg var det lagret feltsykehus som ville gi ytterligere 20.000 sengeplasser. 

I Larvik havn lå fergen «Peter Wessel» som skulle gjøres om til hospitalskip. I havna var det lagret feltsykehus som kunne kjøres om bord. Fergen, som vanligvis seilte mellom Larvik og Frederikshavn, kunne ha mellom 1500 og 2000 pasienter. Fergen ble tatt ut av drift flere ganger for å øve på overgangen fra å være ferge til å bli hospitalskip. Den deltok blant annet i en øvelse i Nord-Norge, men skulle sannsynligvis brukes i krigstid til skadde soldater fra Vest-Tyskland og Danmark. Den som seilte på «Peter Wessel» skulle ha krigstjeneste om bord, og slapp å være med på militære øvelser. 

I Horten støyet det voldsomt da bilene kjørte om bord i fergene «Bastø I» og «Bastø II». Det var fordi dekket ikke var sveiset. Stållemmene lå løse på dekk slik at de skulle være enkle å fjerne, for under lemmene var det jernbaneskinner. 

Det var et krav til rederiet som fikk seile mellom Horten og Moss at fergene ble bygd og klargjort for tjeneste som mineleggere. Ekstrakostnaden måtte rederiet ta (dvs passasjerene). Minene var lagret på Bolærne, og Sjøforsvaret hadde planene klare for hvor minene skulle legges som del av landets forsvarsplaner. De ansatte i rederiet var mobilisert på arbeidsplassen, og slapp å være med på militære øvelser. I krig ville rederiet bli omgjort fra en privat bedrift til en militær avdeling. 

Det var planer om å flytte innbyggerne fra fire av våre byer dersom krigen skulle komme til Vestfold. De fleste innbyggerne i Tønsberg skulle flyttes til Numedal, Hallingdal, Flesberg og andre kommuner øverst i Buskerud. Forsvaret av Oslo var planlagt lagt til Vestfold, slik at det ble behov for krigsutflytting for å redusere risikoen for tap av liv. Utflyttingen var planlagt i detalj, både i Tønsberg og hos kommunene som skulle ta i mot flyktningene. Fremmøtesteder og innkvarteringsområder ble publisert i telefonkatalogens gule sider. 

Busselskapet i Tønsberg het Rutebilene Farmand. Firmaet og de ansatte var forhåndsrekvirerte, og skulle i krig frakte kommunens innbyggere til sikrere steder. De kjente til hvilke oppgaver de skulle utføre, dersom alarmen gikk. De ansatte var mobilisert på arbeidsplassen, og slapp å være med på militære øvelser. 

Det ble sagt at Norge hadde den største helikopterkapasiteten i Nato under den kalde krigen, sett i forhold til Forsvarets størrelse. De fleste har hørt om 331, 332 og 333 skvadron. De færreste har hørt om 751, 752 og 753 skvadron. De siste bestod av sivile helikopterselskaper som skulle gjøres om til militære avdelinger i krise og krig.  

I kjelleren på internatet til Melsom landbruksskole i Sandefjord var uniformene til en av skvadronene lagret. Flygerne skulle møte opp der, kle av seg sine sivile klær og kle på seg sine militære uniformer. Skvadronen skulle fly til Hvittingfoss hvor de ble forlagt på skolen – som var forhåndsrekvirert av Fylkesmannen (Statsforvalteren). Fra Hvittingfoss skulle skvadronen støtte Brigade 3 i sin forsvarskamp gjennom Vestfold. 

Forsvaret av Oslo var planlagt langs en linje fra Hvittingfoss og Eidsfoss til Holmestrand. Flere forsvarsstillinger ble bygd i fredstid, men de fleste forsvarsstillingene skulle bygges dersom det ble krig. Jobben skulle gjøres av lokale entreprenørbedrifter. 

En lokal entreprenørbedrift skulle møte opp på landbruksskolen på Melsom for å skifte fra sivilt arbeidstøy til militære uniformer. Bedriften gikk fra å være privat til å bli en militær RRR-avdeling (Rask rullebanereparasjon) på Torp flystasjon i Sandefjord. Oppdraget deres var rask rullebanereparasjon i tillegg til utbygging av forsvarsstillinger.

Det samme var det for ansatte i bygg- og anleggsbransjen, busselskaper, flyselskaper, bilverksteder, renserier og en rekke andre bransjer. Forsvaret av Norge er vår største dugnad hvor alle skal bidra på hvert sitt vis. 

Fra midten av 1990-tallet og fram til 2016 forvitret hele totalforsvarstenkningen, og planer, avtaler og rekvisisjoner ble borte. I 2016 gjenopptok Solberg-regjeringen «Totalforsvarsprogrammet», som ble øvd første gang i 2018. Det er et stort behov for å revitalisere Totalforsvaret, men dagens regjering jobber sakte. Altfor sakte. I tillegg fører Støre-regjeringen en politikk som svekker evnen til dugnad. 

For det er KUN norskeide bedrifter som er gripbare i krise og krig. Dersom eierne av «Peter Wessel» hadde solgt driften av fergeruta mellom Larvik og Frederikshavn til utlendinger, ville ikke skipet lenger kunne brukes som hospitalskip for norske myndigheter. Vi så det da pandemien kom i 2020: Utenlandsk eide fly ble hentet ut fra Norge av eierne, selv om flyene «tilhørte» Norwegian. 

Norske bedriftseiere blir skattet hardere enn deres utenlandske konkurrenter. For mange bedrifter lønner det seg at eierne bor utenfor Norge. Det svekker Totalforsvaret. Skatt og næringspolitikk påvirker altså forsvaret av landet vårt direkte. 

Vi i Høyre vil gjøre Norge til et av verdens beste land å starte og drive bedrifter, med hensyn til skatter, saksbehandlingstider, forutsigbarhet, energitilgang og reguleringsbyrde. I tillegg er vi utålmodige etter å få gjenoppbygd landets militære forsvarsevne. Vi står bak langtidsplanen som ble vedtatt med støtte fra alle partiene i Stortinget, men denne planen er på et minimumsnivå. Trusselen fra Russland bygger seg opp raskere enn Støre-regjeringen bygger opp forsvaret av landet vårt. 

De fire siste årene med Stoltenberg-regjeringen (2009–2013) fikk Forsvaret en realnedgang på 0,8 prosent i snitt pr. år. Gjennom åtte år med Solberg-regjeringen fikk Forsvaret en realvekst (etter lønns- og prisvekst) på 3,7 prosent i snitt pr. år. Det første året med Støre-regjering fikk Forsvaret en realnedgang på 0,2 prosent. Etter 2023 har gaver til Ukraina blitt lagt inn i Forsvarsbudsjettet slik at tallene ikke lenger er sammenlignbare. 

Norskeide bedrifter er i aller høyeste grad viktig for Totalforsvaret. Skatt og næringspolitikk påvirker forsvaret av landet vårt direkte.

Lenker til enkeltartiklene:

Forsvarets Forum: https://tinyurl.com/4p85jcr8

Sandefjords Blad: https://tinyurl.com/3wp9hd2r

Gjengangeren: https://tinyurl.com/35wdmdtj

Østlandsposten: https://tinyurl.com/34hvj73s

Tønsbergs Blad: https://tinyurl.com/35mzdnpy