Vedtatt på Fylkesårsmøtet

I tillegg til endringsforslag til Storresolusjonene vedtok Vestfold Høyre 2 resolusjoner som sendes til Høyres Landsmøte.

Resolusjon 1: Mulighet til å leve livet man vil

Mange nordmenn har de siste årene fått en mer utfordrende hverdag, også de med helt vanlige inntekter. Prisene på mat, strøm og bolig har økt kraftig. Flere står utenfor arbeidslivet eller møter høye terskler for å komme inn. Og det har blitt vanskeligere å kjøpe boligen man drømmer om. Samtidig øker skattetrykket og mange føler at innsatsen gir mindre igjen enn før.

Resultatet er at vanlige folk med vanlige jobber får det stadig vanskeligere med å realisere helt vanlige mål: å ha en fast jobb, en trygg økonomi og en god bolig.

Høyre mener at alle fortjener en mulighet til å lykkes og ha tro på fremtiden sin. Norge er bygget av mennesker som jobber, tar ansvar og investerer i seg selv og sine familier. Politikken må derfor gjøre det mulig å leve av egen inntekt, belønne arbeid og gjøre det enklere å skape et trygt liv.

Det må legges til rette for at det skapes flere jobbmuligheter, slik at flere kan komme i jobb, utvikle seg i arbeidslivet og lykkes gjennom egen innsats. Og det må bli enklere å eie egen bolig, både ved at flere har råd til å kjøpe, og ved at det bygges nok boliger der folk vil bo.

Lavere skatter og priser

For at flere skal ha råd til å leve av egen inntekt, må folk få beholde mer av det de tjener og nødvendige utgifter må ta mindre av hverdagsøkonomien. I dag går en stadig større andel av inntektene til skatt, mat, strøm og andre faste kostnader. Det reduserer handlingsrommet for vanlige folk og svekker opplevelsen av at arbeid lønner seg.

Skattene må derfor kraftig ned, slik at lønnen strekker bedre til og flere får bedre råd i hverdagen. Samtidig må prisene på nødvendige varer og tjenester ned. Nordmenn bruker en stor andel av inntekten sin på mat og betaler mer enn i sammenlignbare land. Det merkes spesielt på lommeboken til de med minst økonomisk handlingsrom. Importvernet og byråkratiet rundt det svekker konkurransen og bidrar til høyere matvarepriser. Derfor er det nødvendig å ta grep.

Høyre vil:

• redusere skatten for unge, blant annet gjennom å øke frikortgrensen og innføre et eget skattefradrag for alle i arbeid.
• sørge for at deler av inntektene fra økt CO2-avgift tilføres tilbake til skatteyterne gjennom et flatt klimafradrag.
• øke inntekts- og formuesgrensen i Lånekassen, og åpne for en differensiering av studiestøtten basert på studieretning.
• gjennomgå og lette på importvernet.
• kraftig forenkle og avbyråkratisere importreglene for landbruksprodukter, blant annet ved å fjerne kravet om å søke tollnedsettelse for allerede tollnedsatte produkter som ikke konkurrerer med norske landbruksvarer.
• sikre at Konkurransetilsynet og Forbrukertilsynet har tilstrekkelige hjemler til å håndheve konkurransevridende og prisdiskriminerende virksomhet i dagligvarebransjen.

Flere jobbmuligheter

Høyre mener det alltid skal lønne seg å jobbe. Arbeid gir både inntekt, muligheter og fellesskap og er grunnmuren for både verdiskaping og velferdsstaten. Derfor må flere få sjansen til å komme i jobb, utvikle seg i arbeidslivet og ta steget videre i karrieren.  

Høye skatter på arbeid og rigide regler svekker uttellingen av egen innsats for dem som allerede er i jobb. Når mer arbeid gir for lite igjen, blir det mindre attraktivt å ta ekstra ansvar eller utvikle seg videre. Høyre vil derfor senke skattene og gjøre arbeidslivet mer fleksibelt for ungdom, slik at arbeid gir tydeligere belønning og flere kan lykkes i jobben sin.

Samtidig står mange i dag utenfor arbeidslivet, eller møter høye terskler for å få sin første eller neste jobb. For disse handler utfordringen først og fremst om å få en mulighet til å lykkes. Et mer fleksibelt arbeidsliv er nødvendig for å senke tersklene inn i jobb og gi flere muligheten til å skaffe seg erfaring og bygge kompetanse. Derfor vil Høyre gjøre det enklere for bedrifter å satse på folk, særlig ved å ansette unge arbeidstakere.

Høyre vil:

• gjennomgå arbeidsmiljøloven, alkoholloven og annet relevant regelverk for å redusere hindre for unge som ønsker å jobbe.
• åpne for økt bruk av deltidsstillinger, midlertidige ansettelser og innleie for å få flere unge uten jobb inn i arbeidslivet.
• redusere arbeidsgiveravgiften for unge arbeidstakere det første året.

Fra boligdrøm til virkelighet

Å eie egen bolig gir trygghet, forutsigbarhet og større frihet i hverdagen. Eierlinjen har tjent Norge godt, og Høyre mener flere skal få muligheten til å eie sitt eget hjem. I dag er boligdrømmen vanskelig å realisere for mange, selv for dem som jobber, sparer og tar ansvar. Høye priser, strenge regler og høye inngangskostnader gjør veien inn i boligmarkedet unødvendig bratt.

Høyre vil gjøre det enklere å bygge flere boliger, raskere og rimeligere, og sørge for at det lønner seg å spare til egen bolig. Økt boligbygging og bedre rammevilkår for sparing er avgjørende for at flere skal få muligheten til å eie en bolig de kan etablere seg i og realisere boligdrømmen.

Høyre vil:

• kraftig forenkle og avbyråkratisere lover og forskrifter som fordyrer og forsinker boligutbygging.
• innføre statlige insentiver for at kommuner skal redusere saksbehandlingstiden for boligbygging.
• fjerne kravet om minstestørrelse på boliger.
• gjennomgå mulighetene for innsigelse i plansaker som gjelder boligbygging, med sikte på styrke lokaldemokratiet.
• fjerne dokumentavgiften.
• øke tilskuddssatsen for studentboliger, og gjøre det enklere for både offentlige, private og ideelle aktører å bygge studentboliger.
• sikre at strømstøtteordninger også kommer studenter som bor i studentbolig til gode.
• liberalisere utlånsforskriften, blant annet gjennom at studielån ikke regnes sammen med øvrig gjeld når maksimal låneevne beregnes, men at banken tar høyde for nedbetaling av studielån i sin helhetlige vurdering.
• gjenreise BSU-ordningen ved å heve det totale sparebeløpet, det årlige sparebeløpet og skattefradraget.
• innføre differensiert skattefradrag for BSU-sparing, med høyere fradrag for de første 100 000 kronene som spares.
• at BSU-sparing skal være unntatt i vurdering av stipend og støtteordninger.

Resolusjon 2: Innvandring

Norge er et internasjonalt orientert land som tar stort solidarisk ansvar i en verden med store utfordringer. Norge har et stort bistandsbudsjett, særlig i forhold til folketall. Samtidig er vi et lite land med tillitsbasert samfunn.

I dette tusenåret har vi tatt imot store grupper fra fjerne og nære områder og kulturer. De siste årene har Norge tatt imot 100 000 ukrainere som har søkt om kollektiv beskyttelse, og om lag 90 000 har fått innvilget beskyttelse. Kapasiteten til å integrere folk som kommer til Norge er under press og Høyre vil nå prioritere folk fra våre nærområder for innvandring, og fjernområder for bistand/nødhjelp.

I 2023 ble det tatt inn 14 446 personer på familiegjenforening til Norge. I 2022 var antallet 16 845. Dette er et vesentlig antall. Dette er innvandrere som har kommet for å bli i landet, mens Ukrainere etter planen skal returnere når det er fred.

Høyre ser den samlede innvandringen under ett, fordi vi skal integrere de som skal være her på en god måte, uavhengig av hvilket hjemmelsgrunnlag som danner grunnlag for opphold i landet vårt på. Målet i integreringen må være deltakelse i arbeids- og samfunnslivet.

For å sikre legitimiteten til innvandringssystemet er det behov for justeringer.

Høyre vil:

• skjerpe vilkårene for å få statsborgerskap. Det må stilles krav om fast arbeid og integrering i det norske samfunnet. Hovedregelen er at man skal forsørge seg selv, og de man har forsørgeransvar for, innen 5 år. Kriminell aktivitet skal alltid ha negative konsekvenser for oppholdsstatus.
• legge bedre til rette for at flere personer med kortere opphold i Norge, kan vende tilbake til opprinnelseslandet dersom det oppstår fred/stabilitet over tid. Dette kan lettes med et visum som kan aktiveres dersom situasjonen i opprinnelseslandet endrer seg vesentlig innen 5 år etter vedtak om utreise fra Norge for dem som har hatt lovlig opphold her.
• revidere regelverket knyttet til familiegjenforening for å sikre en mer bærekraftig innvandringspolitikk. Kravene til blant annet økonomisk selvforsørgelse og dokumentasjon må skjerpes. Det må gjøres en revidering av regelverket knyttet til gjenforening med barn og unge der barnets beste skal veies svært tungt. Den som søker om familiegjenforening må dokumentere stabil inntekt, bolig og språkopplæring, slik at familien klarer seg uten offentlig støtte. Det bør også vurderes om det skal settes et krav om botid for den norske statsborgeren ved slike søknader. Vi vil også avvikle den gjenforentes mulighet til å hente annen familie, da vi mener at retten til familieliv er oppfylt med egen kjernefamilie.
• bruke handlingsrommet i Schengen- og EØS-regelverket for å utvise og sende ut borgere som ikke underholder seg selv eller driver med uønsket aktivitet, i en langt større grad enn i dag.
• fjerne hinder og uhensiktsmessige lange prosesser for oppholds- og arbeidstillatelse.
• ha et hurtigspor for etterspurt arbeidskraft fra 3. land med maks 14 dagers saksbehandling.
• innføre en utvidet fadderordning for innvandrerbarn på alle trinn i barne- og ungdomsskolen.

Til Storresolusjonene Omstilling og Skole har Vestfold Høyre vedtatt følgende endringsforslag:

Protokoll fra Vestfold Høyres Fylkesårsmøte 2025