Forebygging av vold i nære relasjoner må styrkes
Vold i nære relasjoner rammer mange mennesker, både voksne og barn. Konsekvensene kan bli alvorlige og langvarige, ikke bare for den enkelte, men også for familier og lokalsamfunn.
Av Trine-Lise Østlund Blime, gruppeleder og kvinnepolitisk leder i Akershus Høyre
Norsk kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS), gjennomførte i 2023 en nasjonal studie om vold i nære relasjoner. Studien viser at omtrent like mange kvinner og menn opplever psykisk vold fra partner, men når man ser på fysisk vold er det forskjeller mellom kjønnene. Om lag 16 prosent av befolkningen har ha vært utsatt for fysisk partnervold, fordelt på 17 prosent kvinner og 15 prosent menn.
Når man ser nærmere på de alvorligste og groveste formene for fysisk partnervold er det i større grad kvinner som rammes, menn rapporterer oftere om mindre alvorlige former for fysisk vold. Dette understreker at vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem som rammer begge kjønn, men at konsekvensene og alvorlighetsgraden ofte er ulik.
Statistikken viser også at det ble registrert 3550 anmeldelser av mishandling i nære relasjoner i Norge 2024. Statistikken forteller dessverre bare en del av historien, for mørketallene kan være store. Bak hvert registrerte tilfelle kan det skjule seg mange flere som aldri blir kjent for myndighetene. Skam, frykt, avhengighet, manglende språkkunnskaper og usikkerhet om hvor man kan få hjelp gjør at mange ikke varsler eller sier ifra. Derfor er det grunn til å tro at det reelle omfanget av vold i nære relasjoner er langt større enn det statistikken viser.
I Akershus fylkeskommune har vi nå vedtatt å ta med forebygging av vold i nære relasjoner som et eget tema og et eget tiltaksområde i regional plan for økt livskvalitet og deltakelse. Dette er ikke et arbeid en enkelt sektor eller organisasjon kan løse alene. Dette krever systematisk og langsiktig handling på tvers av tjenester, organisasjoner og forvaltningsnivåer.
Dersom vi skal lykkes med å forebygge og avverge vold i nære relasjoner, må avverge- og varslingsplikten gis en tydelig plass i arbeidet. Avvergeplikten i straffeloven pålegger alle, både privatpersoner og offentlig ansatte, å søke å avverge alvorlige straffbare handlinger, herunder mishandling i nære relasjoner. Meldeplikten til barnevernet i barnevernsloven pålegger en lang rekke offentlige yrkesgrupper, som lærere, helsepersonell, barnehageansatte og NAV-ansatte, å melde fra ved bekymring for barn.
Det er gjennom kunnskap om og aktivt bruk av disse pliktene at ansatte i tjenestene kan forebygge og avverge vold i nære relasjoner i praksis. Dersom flere ansatte føler seg trygge på hvordan de skal handle, vil vi kunne avdekke vold tidligere, gripe inn raskere og gi bedre beskyttelse til dem som utsettes.
Dette vil ikke løse problemet med vold i nære relasjoner, men det kan være med å bidra til at flere tørr å si ifra og at mer blir oppdaget.
