Gjennomslag for Akershus Høyre på Høyres landsmøte

Akershus Høyre fikk mange gjennomslag da Høyres landsmøte behandlet og vedtok nytt partiprogram for perioden 2025-2029.

Akershus Høyres delegasjon på Høyres landsmøte 2025.

Mer samarbeid og et sterkere forsvar
Verden er blitt et farligere sted de siste årene. Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina har kraftig forverret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Spenningen øker også andre steder i verden. Tiår med demokratisk fremgang er snudd til tilbakegang. Autoritære regimer finner sammen i nye interessefellesskap som utfordrer Norges og våre alliertes sikkerhet. Nye digitale og hybride trusler utgjør alvorlige sikkerhetsutfordringer i gråsonen mellom krig og fred.

Dette fikk vi gjennomslag for:

  • øke dekningsgraden av tilfluktsrom og trygge oppholdssteder for befolkningen ved evakuering.
  • prioritere utenrikstjenestens menneskelige og økonomiske ressurser slik at de best mulig ivaretar norske interesser.
  • utnytte mulighetene svensk og finsk medlemskap i NATO gir for tettere forsvarssamarbeid i Norden.
  • la Statens pensjonsfond utland investere i børsnotert forsvarsindustri som er viktig for norsk og alliert sikkerhet.

Trygg økonomisk styring
En ansvarlig økonomisk politikk er nødvendig for å lykkes med å løse de store samfunnsutfordringene, og for å gi kommende generasjoner bedre muligheter enn vi selv har hatt. Høyre skal være garantisten for trygg økonomisk styring av landet, og gi folk og bedrifter større forutsigbarhet i den økonomiske politikken. Vi må skape før vi kan dele, og flere må komme i arbeid.

Dette fikk vi gjennomslag for:

  • fjerne formueskatten på arbeidende kapital.
  • ha som mål å senke det offentliges andel av fastlands-BNP.
  • legge til rette for utbygging av kjernekraft i Norge, dersom private aktører finansierer utbygging, drift og dekommisjonering.

Kollektivtransport og byområdene
Høyre vil sørge for et godt kollektivtilbud i alle deler av landet. Behovene og mulighetene er ulike i store byområder og områder med spredt bebyggelse. I områder med lav befolkningstetthet er gode overganger til buss og tog et viktig tilskudd til bilen.

Dette fikk vi gjennomslag for:

  • gi fylkeskommunene skiltmyndighet på fylkesveiene.
  • sørge for at alle fylkene er en del av den nasjonale TT-ordningen.
  • at staten skal følge opp sine forpliktelser i byvekstavtalene.
  • at staten skal finansiere opp mot 70 prosent av de store kollektivprosjektene i og rundt de store byene.

Et kunnskapssamfunn som gir muligheter for alle
Utdanning er avgjørende for å gi alle mulighet til å leve det livet de ønsker, og å kunne ta ansvar for seg selv og andre. Fundamentet i vårt kunnskapssamfunn er en skole som skal gi gode grunnleggende ferdigheter, utjevne sosiale forskjeller, forberede elevene på livet og være en motvekt til de mer negative utviklingstrekkene i samfunnet. Gjennom de yrkesfaglige studieretningene og høyere utdanning får alle den kompetansen som trengs for å tre inn i arbeidslivet. I dagens samfunn er det ingen som kan utdanne seg én gang og være skolert for hele sitt arbeidsliv. Derfor er også muligheten til å lære hele livet og tilegne seg ny kompetanse som voksen en sentral del av det norske utdanningsløpet.

Dette fikk vi gjennomslag for:

  • sørge for at lærerens rolle primært omhandler undervisning og klasseledelse.
  • utrede en semestermodell i videregående skole, etter modell fra høyere utdanning.
  • innføre krav om at universiteter og høyskoler skal legge ut forelesninger gratis til egne studenter.

Bruk av kunstig intelligens i skolen
Kunstig intelligens (KI) har kommet for å bli i samfunnet. Med økende bruk i arbeidslivet og i skolen, er konstruktiv og kritisk bruk av teknologien en viktig ferdighet i samfunnet fremover. Kunstig intelligens skal være et verktøy som muliggjør mer tilpasset opplæring, styrker elevenes evne til kritisk tenkning og frigjør tid for lærerne til de viktigste oppgavene. Samtidig skal ikke bruken av kunstig intelligens gå utover grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning.

Dette fikk vi gjennomslag for:

  • sikre tydelige og alderstilpassede retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i skolen, med fokus på reflektert bruk, kritisk tenking og tydelig grensesetting for bruk som samtidig ivaretar lærernes metodefrihet.
  • ta i bruk kunstig intelligens som hjelpeverktøy der det er særskilt nyttig for elever med lærevansker.
  • legge til rette for trygge og personvernvennlige KI-løsninger som kan brukes i skolen.