Kina – et fremmedlegeme i Arktisk
Kina viser økt interesse for Arktisk. Kina er særlig opptatt av seilingsruter, utvinning av naturressurser, forskning, og utnyttelse av verdensrommet, både sivilt og militært.
Verdenskartet forteller at Kina ikke er en Arktisk stat. Kina har derimot definert seg som en såkalt nær-Arktisk stat, og lagt frem planer for en «polar silkevei» gjennom Nordøstpassasjen. Dette er et fremstøt som må sees i sammenheng med Kinas gigantiske Belt and Road-prosjekt. Et infrastrukturprosjekt over tre kontinenter gjennom 65 land til 8000 milliarder dollar (!) som skal sikre Kina økt global innflytelse på ulike måter.
Vi ser at flere kinesiske selskaper ønsker å etablere seg i Kirkenes, og et kinesisk statseid shippingselskap ønsker tilgang til Kirkenes havn. Her må norske myndigheter være føre var og sette norske sikkerhetsinteresser først. Disse initiativene må tolkes inn i Kinas langsiktige strategi om økt fotfeste i Arktisk, og innpass og kontroll over logistikk og infrastruktur langt utenfor Kinas grenser.
Seilingstiden fra Kina til Europa reduseres med 12-14 dager når Nordøstpassasjen kan brukes. Dette utgjør en enorm økonomisk gevinst for Kina anslått til 4 100 milliarder kr årlig og 5-10% av eksportverdien.
Kina er en global stormakt, økonomisk og militært, tuftet på helt andre verdier enn vestens liberale verdier. Gjennom 40 år har Kina sterkt utvidet sine økonomiske interesser, og går heller ikke av veien for å beskytte disse interessene.
Tiden er forbi da Kina var for langt borte og til å være av interesse for norsk sikkerhetspolitikk. Kina er kommet nærmere og det merkes på høyst ulikt vis. Kina gjennomfører felles militærøvelser med Russland i Middelhavet og Østersjøen. Kinesiske statlige isbrytere seiler i Arktisk, og nylig ble det inngått en avtale mellom kinesisk kystvakt og russisk kystvakt. Og kinesiske skiledere dukket for noen år siden opp på biblioteket i Meråker og forlangte at «Kina-kritiske» bøker skulle fjernes fra hyllene.
Folkeretten er Norges førstelinjeforsvar. 65 prosent av våre inntekter kommer fra havet, og sikres gjennom havretten. I Sør-Kinahavet har Kina lagt beslag på 85 prosent av havområdene i strid med havretten, til nabolandenes fortvilelse. Også her ser vi at kinesiske fiskefartøyer er ute i fordekte militære ærender. Dette har NUPI i en rapport påpekt også kan skje i nordområdene. Skulle Kina ture fram på tilsvarende samme måte i Arktisk og neglisjere havretten vil det utfordre Norges sikkerhet.
Kinas avhengighet av råvarer vil bare øke. Derfor har kineserne kastet øynene på Arktis, og selvbevisst krevd større uavhengighet for sin forskningsstasjon i Ny-Ålesund. Kina vil kjøpe grunn på Svalbard og kineserne dukket på Grønland og tilbudt finansiell hjelp til flyplassutbygginger. Da grep regjeringen i København inn og stoppet kineserne, og på Svalbard benyttet den norske stat klokt forkjøpsretten.
Russland har vært er skeptisk til å slippe Kina til i Arktis. Russland og Kina har neppe sammenfallende strategiske interesser i Arktis, men forenes i et felles mål om å etablere en alternativ internasjonal orden Russland og svekke USAs internasjonale lederstilling, og splitte vestlige land. Kina og Russland ha inngått et strategisk partnerskap, som de sier er grenseløst. Det er egnet til å få frysninger av. Sikkerhetspolitisk må det legges til grunn at Russland vil støtte Kina i en eventuell konflikt i sørøst -Asia, og at Kina vil støtte Russland i en eventuell konflikt i Europa. Vi ser at Kina støtter Russlands krigføring i Ukraina på ulikt vis, dessverre. Vi vet hvilket Kina og Russland vi har med å gjøre.
Kina mener å ha legitime interesser til ressurser og sjøruter i Arktis, og rett til å beskytte interessene. Vi ser at den kinesiske marinen, verdens største i antall fartøyer, stadig utvider stadig sitt operasjonsområde under påskudd av å beskytte kinesiske interesser.
Arktis har lenge vært et stabilt område regulert av traktater, konvensjoner og lover. Balansen bør ikke forrykkes av det selverklærte nærarktiske Kina. Enten er man en arktisk stat, eller så er man det ikke. Her er noe kanskje Russland og Norge være enige om. Det er lov å håpe!
