Rik stat og fattigere kommuner

Høyre går til valg for levende lokalsamfunn i hele Norge. Vi vil ha et inntektssystem for kommunene som legger til rette for likeverdige tjenester, stimulerer til effektiv ressursbruk og lokal verdiskaping, fremmer samarbeid med offentlige og private aktører og sikrer at mer av den lokale verdiskapingen forblir i kommunene.

Gapet mellom statens rikdom og kommunenes økonomiske virkelighet er ikke bare et regnestykke med tall. Det er en trussel mot velferden, mot tilliten til samfunnskontrakten og mot lokaldemokratiet.

Asker er en kommune med store ambisjoner og høye forventninger fra innbyggerne. Vi har investert i skolebygg, barnehager, eldreomsorg – fordi det er riktig, og fordi vi må. Men nå må vi innrømme at situasjonen er meget krevende.

Kommunenes interesseorganisasjon KS har nylig sagt det rett ut: Kommuneøkonomien er nå på sitt svakeste på over 40 år. KS sier at regjeringen har underfinansiert kommunesektoren med 11 milliarder kroner.

Det er ikke bare urettferdig. Det er også uansvarlig. Og det er ikke bærekraftig.

Vi må derfor stille spørsmålet: Virker den nye overføringsmodellen som Støre-regjeringen har videreført selv etter at Sp gikk ut av regjering? Den skulle «ta fra de rike og gi til de fattige».

Vårt svar på dette er nei. I praksis er nesten alle kommuner nå fattige. Bortsett fra kraftkommunene som har så mye penger at de deles ut som ekstra lommepenger til innbyggerne. Per definisjon er disse rike kommunene skattesvake, og dermed får de på toppen av det hele overføringer fra såkalt skattesterke kommuner. Som Asker og Bærum.

Systemet fanger ikke opp våre reelle kostnader knyttet til befolkningsvekst, demografi, levekårsutfordringer og tjenestebehov. Utfordringer som særlig treffer vekstkommuner i Akershus.

Konsekvensene av regjeringens politikk ser vi nå. Skrekkscenarioet for enhver kommune er å havne på Robek-listen, altså i Register om betinget godkjenning og kontroll, som i realiteten betyr at kommunen blir styrt av staten.

Nå er vi den situasjonen at KLP anslår at mellom 50 og 60 kommuner kan stå på listen i løpet av 2025, med en mulig topp rundt 100 kommuner i 2027 hvis den økonomiske trenden fortsetter.

Staten overtar styringen av disse kommunene. Kommunestyrene mister innflytelsen, og innbyggerne mister tillit til vårt styringssystem.

Dette er ikke bare økonomisk meget alvorlig. Det er også alvorlig for demokratiet.

Selvfølgelig må kommunene ta ansvar for egne investeringer. Også Asker. Vi har jobbet målrettet med økonomiske handlingsregler. Mange av investeringene våre, særlig innen skole og eldreomsorg, er drevet frem av statlige reformer og tilskudd. Men midler til drift og vedlikehold uteblir.

Det er et paradoks at kommunene, som har størst ansvar for flest tjenester til innbyggerne, er de som har kniven på strupen og må kutte kraftig mens staten er styrtrik. Og tre forvaltningsnivåer insisterer regjeringen fortsatt på at er nødvendig.

Det hjelper heller ikke at vi har en skattepolitikk i Norge som skremmer verdiskapere og gründere ut av landet.

På tide å tenke nytt! Høyre går til valg for levende lokalsamfunn i hele Norge. Vi vil ha et inntektssystem for kommunene som legger til rette for likeverdige tjenester, stimulerer til effektiv ressursbruk og lokal verdiskaping, fremmer samarbeid med offentlige og private aktører og sikrer at mer av den lokale verdiskapingen forblir i kommunene.

Godt valg.