Dirigenter, kjære landsmøte

Skolen skal gi alle elever muligheten til å lykkes. Likevel vet vi at altfor mange faller bak i – ofte fordi de ikke får den ekstra støtten de trenger. Derfor har Akershus Høyre sendt inn forslag 80 som handler om å legge til et nytt punkt på linje 70 om å innføre ekstraundervisning etter skoletid i kjernefagene norsk, matte og engelsk.

I dag overlates flere elever til seg selv med lekser de ikke mestrer, uten en lærer, uten forklaring og uten støtte. Og disse forskjellene forsterkes hjemme. Noen har foreldre som kan hjelpe. Andre har det ikke. Det er ikke rettferdig.

Finland har bygget et skolesystem der elever får hjelp tidlig, når de trenger det – ikke når de allerede har feilet. Resultatet er bedre læring, høyere gjennomføring og mindre utenforskap. Det prinsippet må vi ta med oss til Norge.

Og dette forslaget handler ikke om å gjøre skoledagen så mye lengre, eller å holde elevene på skolen til langt på kvelden. Det handler om at de som trenger mer hjelp – skal få det.

Ekstraundervisning etter skoletid i norsk, matte og engelsk er ikke en utvidelse av skoledagen for alle. Det er et frivillig, målrettet tilbud til elever som trenger det mest. Det gir dem flere sjanser, ikke flere nederlag.

Kjære landsmøte.

Dette er: god skolepolitikk, god sosialpolitikk, og god 
næringspolitikk.

Og før noen sier at dette forslaget er dyrt. La meg gjøre en ting tidlig innsats er ikke dyrt. Det som er dyrt er å la være.

Fordi for hver elev som ikke lærer å lese skikkelig, ikke mestrer regning eller faller fra skolen, så er det samfunnet som må betale prisen i form av utenforskap, trygd, og tapt verdiskaping.

Høyre er et parti som står for kunnskap og muligheter for alle. Dette forslaget er nettopp det: Vi har et ansvar for å få med oss de som trenger mer støtte, og gi muligheter for de som ellers ville blitt hengende etter.

Jeg håper derfor at dere stemmer for forlag 80 fra Akershus Høyre for å sikre ekstraundervisning etter skoletid i kjernefagene matte norsk og engelsk.

Kjære landsmøte, kjære dirigenter

Først vil jeg berømme for en meget god og viktig resolusjon. Jeg skulle kommentere endringsforslag 56 om kvalitetssikring av de nasjonale prøvene, men denne anses ivaretatt av forslag 55, som omhandler en «forbedring» av prøvene. Vel, da må vi forbedre kvaliteten av hva vi tester.

Jeg har en sønn som leste i bachelorbøkene mine i kjemi, da han var 3 år. Jeg har en sønn som kunne hele alfabetet da han var 3 år, og som kunne lese og skrive ved 5.Dette er ikke bare selvskryt, jeg kommer til poenget.

Jeg har en sønn som fikk «under gjennomsnitt» i norsk på første nasjonal prøve han var med på. For jeg har en sønn som på ingen måte forstår klokka, som på ingen måte skynder seg og som på ingen måte synes å skrive er gøy.Jeg har en sønn som er en kløpper i matematikk, men som blir så opptatt av å skrive tallene perfekte nok, at han ikke rekker å svare på alle oppgavene før tiden er ute.Og når vurderingene av prøvene gjøres digitalt, uten at lærere ser over- så fikk min sønn også i matte «under gjennomsnitt».

Resultatet blir at min sønn må få økt opplæring i norsk og matte. Det trenger han ikke.

Alle oppgavene han hadde svart på, var riktige.

Min sønn trenger å øve på konsentrasjon, på å komme i gang. Han trenger å øve på hva som er viktig å bruke tid på. Nasjonale prøver er jeg for. Vurdering av nasjonale prøver må kvalitetssikres. For når vi tok hensyn til det, så er guttungen ikke under gjennomsnitt lengre… 😉

«Today a reader, tomorrow a leader.»

Sitatet av Margaret Fuller bærer jeg med meg, for i Nordre Follo har vi sett akkurat det – hvordan ett lite møte, én trygg voksen, én time i uka kan gjøre en forskjell som varer langt utover den ene timen.

Lesementorordningen vår er inspirert av Schoolreaders i Storbritannia, men den har fått sitt helt eget liv hos oss. Pensjonerte lærere – mennesker fulle av erfaring, klokskap og varme – kommer inn i skolen og setter seg ned med elever på 4. trinn. Det er ikke store, dramatiske grep. Det er bare… tid. Tilstedeværelse. Et smil. En hånd som peker på et vanskelig ord.

Men effekten? Den er stor. Rørende, til og med.

Prosjektet startet i september 2025. Det begynte forsiktig – men så begynte det å vokse. For behovet er der. Nå har vi åtte mentorer i gang, og flere skoler vil være med i prosjektet.

Midtveisevalueringen i desember bekreftet det vi allerede så hos barna: Dette virker.
Lærerne beskriver ordningen som et treffsikkert supplement – akkurat den lille ekstra tiden enkelte elever trenger for å kjenne mestring igjen. Og barna, ja de blomstrer. Barn som tidligere unngikk lesing, spør nå selv om å få lese. Det er kanskje det sterkeste av alt.

Vi ser modige stemmer som våger å lese høyt. Små ansikter som lyser opp fordi et vanskelig ord plutselig gir mening. Vi ser relasjoner som bygges – mellom barn som vil lære, og voksne som vil gi.

Mentorene forteller om nysgjerrige, læringsvillige elever. Elever som gleder seg. Og mentorene selv får en glede tilbake som ikke kan måles i timer.

Målet er å få flere barn til å lykkes i skolen. Dette er tidlig innsats, med vekt på grunnleggende ferdigheter.
Det er nettopp det dette handler om – å gi barn en god start, og å gjøre det på en måte som bygger fellesskap.

Dette er et lite tiltak med stor kraft. Et tiltak som viser hva som skjer når frivillighet, faglighet og hjerte henger sammen.

«Man skal ei lese for å sluke, men for å se hva man kan bruke,» skrev Ibsen.

Og nettopp derfor betyr dette så mye – fordi det gir barna noe de kan bruke videre, hele livet.

Jeg ber Landsmøtet støtte forslag 78.

Takk for meg!

Kjære dirigenter, landsmøte 

Skolen har et viktig ansvar – Alle elever skal få reell mulighet til å lykkes. 

Men legger vi godt nok til rette for at de lykkes?

Vi ser at for mange elever som kommer til Norge blir starten veldig bratt. 

I mange kommuner sitter de i klasserommet, og hører på et språk de ikke forstår – og så får de tilbud noen få timer i uka med norskundervisning.

Jeg har selv hatt flere slike elever – Flinke og motiverte ungdommer som kom til Norge i løpet av ungdomsskolen, men som får for lite språkopplæring – samtidig som de blir kastet inn i ordinær undervisning de aller fleste skoletimene. Resultatet er at de må bruke ett eller flere ekstra år på videregående for å ta igjen det språklige grunnlaget. Ikke fordi evnene mangler, men fordi de får for lite norskopplæring når de kommer. 

Når elever bruker ekstra år på videregående eller faller fra, koster det både økonomisk men også menneskelig. 

Vi trenger nasjonale normer for å sikre at alle får den hjelpen de trenger. 

Vi må også få på plass et eget opplæringsløp i engelsk for elever som ikke har hatt engelsk før de kom til Norge. 

Dette handler ikke om lavere forventninger, men at nyankomne elever må få et bedre innføringstilbud. Slik at flere kan lykkes raskere og bedre, til beste for den enkelte og for samfunnet.

Landsmøte dirigenter,

Noen forslag er gode når det er sendt inn, men blir helt fantastiske etter at redaksjonskomiteen har sett på det. 

Et sånt forslag ser dere i forslag 76.

Vi har en viktig oppgave å legge til rette for at flest mulig kan gjennomføre videregående skole. Det handler om å gi ungdom en godt grunnlag for resten av livet.

Elever som ikke får godt nok utbytte av den ordinære opplæringen, kan ha rett på individuell tilrettelegging. For noen betyr det én-til-én-undervisning utenfor klasserommet, og for andre betyr det tekniske hjelpemidler eller andre former for støtte. 

Men vi har elever i videregående skole i dag der behovet for tilrettelegging er så stort at skolen ikke lenger først og fremst er et sted å lære, men et sted å være. Elever som er sengeliggende med to-tre assistenter og helsearbeider, som bruker opp til 7-8 år på videregående uten å få mye igjen for opplæringen.

Vi kan ikke snakke om tilpasset opplæring uten å også klare å tilpasse for dem som trenger det aller mest.

I Høyre skal vi sette enkeltmennesket i sentrum, ikke systemet.

Derfor må vi utrede bedre og mer treffsikre tilbud for de elevene som i dag har lite eller intet utbytte av opplæringen sånn det nå er organisert.

Kjære landsmøte, la oss stemme for forslag 76.

Tusen takk.

Kjære landsmøte, dirigenter

Høyre skal være et parti som ser muligheter og svarer på utfordringer. Når verden endrer seg må våre svar også gjøre det.

Derfor er det viktig at Landsmøtet støtter Akershus Høyre sine forslag 229 0g 233.

Hverdagen på videregående skoler er inneimellom noe helt annet enn for bare noen år siden. I Akershus, som har omtrent 25.000 elever i videregående opplæring, opplever vi nå at noen veldig få av våre elever er organisert i gjenger og at disse kriminelle gjengene ser på skolene som et attraktivt marked for omsetting av narkotika. Gjengene går ikke av veien for å ha gjengoppgjør inne på skolene våre i forsøket på å kontrollere de markedene skolene utgjøre.

Det gjør skolehverdagen utrygg for alle elevene og alle ansatte. Det fremmer ikke læring og bidrar ikke til at flere fullfører og består.

Vi må kunne bruke tvunget skolebytte og kunne vise bort for resten av skoleåret for elever på vgs dersom de begår kriminalitet ellers vil hele skolemiljøet bli skadelidene og det vil ramme alle. Det skal være trygt å gå på skolen.

For hva skjer i dag. Jo, rektor kan bortvise i 5 dager. Skal skoleeiere bortvise for resten av skoleåret eller bruke tvunget skolebytte, er dokumentasjonskravet så omfattende at 5 dager ikke på langt nær er nok. Vi må blant annet vise til at andre tiltak er forsøkt.

I praksis betyr det at etter 5 dager kan offer og voldsutøver igjen treffes på samme skole – noen ganger mens en sak kan få et strafferettslig etterspill.

Kjære Landsmøte, her mangler vi virkemidlene som trengs for at det skal være trygt å gå på skolen. Vi har ikke hengt med på utvikling. Bli med å gjør noe med det, stem på forslag 233 og 229.

Innlegg Høyres landsmøte 2026: Storresolusjon om skole

Dirigenter, kjære landsmøte!

Opptakssystemet til høyere utdanning skal være rettferdig og det skal sørge for at de best kvalifiserte kommer inn på studiene de søker på.

Likevel gjør det ikke alltid det.

For i dag bruker tusenvis av unge flere år på å ta opp fag for å komme inn på drømmestudiet sitt. De bruker store summer, og de setter livet sitt på vent. Ikke fordi de ikke er kompetente nok eller fordi de mangler motivasjon, men fordi de ikke har høyt nok snitt.

Da må vi være ærlige på at systemet ikke fungerer lenger. Derfor har Akershus Høyre sendt inn to endringsforslag, endringsforslag 320 og 321.

Det første forslaget handler om å gi universitetene muligheten til å vektlegge enkeltkarakterer ved opptak til høyere utdanning.

For i dag teller alle karakterer likt. Opptakssystemet skiller ikke mellom hva som er relevant for studiet og hva som ikke er det. Det betyr at vi risikerer å stenge ute studenter som har sterke faglige forutsetninger der det faktisk betyr noe. Studenter som for eksempel fikk 6ér i naturfag, men som ikke kom inn på ingeniørstudiet fordi de fikk 4ér i gym. Er det virkelig slik vi ønsker at opptakssystemet vårt skal fungere? «pause»

Landsmøte, dette forslaget handler om å gi universitetene muligheten til å vurdere hvilken kompetanse som faktisk er relevant for deres studier. Det handler om å gi fagmiljøene tillit, og det handler om å bruke kompetansen i samfunnet vårt bedre.

Det andre forslaget handler om å endre maks antall realfagspoeng man kan få tilbake til 4 poeng. I årene fremover står Norge overfor store utfordringer.

Vi skal:

• løse klimakrisen
• utvikle ny teknologi
• og sikre norsk konkurransekraft i fremtiden

Felles for disse utfordringene er at vi trenger realfagskompetanse. Da må vi sørge for at det lønner seg å velge realfag på videregående.

Kjære landsmøte, Disse endringsforslagene handler ikke om å endre hele opptakssystemet. Det handler om å forbedre det – slik at det blir mer treffsikkert, mer rettferdig og mer i tråd med samfunnets behov.

Jeg håper derfor at dere støtter endringsforslag 320 og 321 fra Akershus Høyre. Tusen takk!

De fleste av oss har enten barn i skolen – eller kjenner noen som har det.
Og vi vet hvordan det er:

• Én app for meldinger.
• Én plattform for lekser.
• Én løsning for vurderinger.
• Én for fravær.
• Én for timeplan.
• Og selvfølgelig: ulike brukernavn og passord.

Det er nesten så man trenger Feide for å logge inn på oversikten over hvor man faktisk skal logge inn.

Digitaliseringen er blitt en helt naturlig del av norsk skole. Men den helhetlige retningen? Den har ikke helt fulgt med. Resultatet er et fragmentert system som skaper frustrasjon for elever, foresatte og lærere – og som i praksis svekker samarbeidet mellom skole og hjem.

Særlig merkbart er dette i overgangene i skoleløpet. Mange foresatte opplever å miste oversikt nettopp når faglige krav øker og behovet for støtte fortsatt er stort.

Utfordringene er velkjente:

• Fragmenterte digitale løsninger
• Uklar foreldrerolle og begrenset innsyn
• Økt administrativ belastning på lærere
• Ulik praksis for personvern og datasikkerhet

Vi ønsker den digitale delen av skolen som gjør hverdagen enklere:
For eleven som skal lære.
For læreren som skal undervise.
For foreldrene som skal følge opp.

Danmark har vist at nasjonale løsninger kan fungere. UNI Login og Aula heter det og har gitt bedre oversikt, tryggere databruk og enklere samhandling mellom skole og hjem. Norge har Feide som et godt fundament – men vi mangler en helhetlig nasjonal struktur og en tydelig foreldreløsning.

Vi har forståelse for at forslaget kan være foreslått avvist med henvisning til kostnader. Samtidig er dette et område hvor dagens manglende samordning allerede koster – i tid, i ineffektivitet og i unødvendig frustrasjon.

Dette er kanskje ikke det mest ideologiske spørsmålet på landsmøtet – men det løser et svært irriterende praktisk problem i hverdagen. Dette handler litt om teknologi.
Det handler om læring, samarbeid og likeverdige tjenester i hele landet.

Derfor ber jeg landsmøtet støtte den foreslåtte teksten i punkt 272 samt kulepunktene i 316–318.