Europa eldes – boligpolitikken må følge etter
Vi lever lenger, og stadig flere av oss vil tilbringe flere år som seniorer. Da trenger vi boliger og bomiljøer som gjør det mulig å leve gode, selvstendige liv lengst mulig. Det handler om trygghet, valgfrihet og verdighet – men også om hvordan vi skal møte framtidens behov for helse- og omsorgstjenester.
Dette var et tydelig budskap under en konferanse i European Seniors’ Union (ESU), som nylig ble arrangert over tre dager i Bergen i samarbeid med Senior Høyres Landsforbund.
Politikere, forskere og representanter fra en rekke europeiske land delte erfaringer. Til tross for forskjeller mellom landene er mange av utfordringene de samme.
Altfor mange blir boende lenge i store og upraktiske boliger med mye vedlikehold. Årsakene kan være både økonomiske, kulturelle og følelsesmessige. Samtidig er budskapet tydelig: Det er bedre å flytte når du kan, enn når du må.

Hva finnes mellom egen bolig og sykehjem?
Et viktig tema på konferansen var det som gjerne omtales som «the missing middle».
I dag kan spranget være stort mellom det å klare seg helt selv i egen bolig og det å ha behov for omfattende hjelp eller institusjonsplass. Vi trenger derfor flere alternativer mellom den tradisjonelle boligen og omsorgsboligen eller sykehjemmet.
På konferansen fikk vi eksempler fra Nederland, Belgia, Spania, Polen, Finland, Estland, Danmark, Østerrike og Norge. Flere steder utvikles boliger og bomiljøer som legger til rette for aktivitet, sosialt fellesskap og muligheten til å hjelpe hverandre.
Slike løsninger kan bidra til at flere klarer seg selv lenger og samtidig motvirke ensomhet.
Vi besøkte Helgetun i Bergen
Den første dagen besøkte vi Helgetun i Bergen. Her bor seniorer i leiligheter med rimelig leie, samtidig som det legges til rette for fellesskap og aktivitet.
Det forskes også på hvilken betydning denne boformen har for dem som bor der. Erfaringene etter flere års drift tyder på at denne typen bomiljø kan bidra til at beboerne holder seg friske lenger og får mindre behov for pleie og omsorg.
Det er positivt for den enkelte, men kan også være viktig for samfunnet. Når vi vet at behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke i årene framover, må vi også se på hvordan gode boliger og bomiljøer kan bidra til at flere kan leve selvstendige liv lenger.

Vi trenger flere valgmuligheter
Seniorer er ikke én ensartet gruppe. Vi har ulik økonomi, helse, livssituasjon, ønsker og behov. Derfor trenger vi også ulike boliger og boformer å velge mellom.
Noen av områdene konferansen trakk fram var:
- rimelige, tilgjengelige og aldersvennlige boliger
- flere alternativer mellom egen bolig og institusjon
- fellesskapsbaserte og generasjonsovergripende boligløsninger
- energieffektive boliger uten å skape energifattigdom
- bedre samordning mellom bolig, helsetjenester og sosial støtte
- sterkere lokal, nasjonal og europeisk innsats for å inkludere eldre i boligpolitikken
Og hva betyr dette for oss i Agder?
Også her i Agder blir vi oppfordret til å tenke gjennom egen bosituasjon: Er boligen jeg har i dag egnet til å bli gammel i?
Det er et viktig spørsmål. Men vi må også spørre: Hva er alternativene dersom svaret er nei?
Skal flere kunne ta gode valg før behovet for hjelp oppstår, må det finnes attraktive og økonomisk tilgjengelige alternativer. Det kan bety å tilpasse boligen man allerede har, men også å utvikle nye boligprosjekter hvor tilgjengelighet, fellesskap og muligheten til å klare seg selv er tenkt inn fra starten.
Dette krever at boligpolitikk og helsepolitikk i større grad ses i sammenheng. Vi trenger mer kunnskap, og ikke minst må seniorene selv involveres når framtidens løsninger skal utvikles.
Konferansen i Bergen sender nå budskapet videre til europeisk nivå: Framtidens boliger for eldre skal ikke være luksus. De er en investering i framtiden.
Et samfunn som setter innbyggerne i stand til å eldes med verdighet, trygghet og selvstendighet, er et samfunn som er bedre rustet for framtiden.