Fritt skolevalg for elevene, selvsagt
Jan Haugland stiller i Budstikka 8. mars spørsmålet «Fritt valg for hvem?» om valg av videregående skole. Svaret på det er enkelt. Fritt skolevalg for elevene, selvsagt.
Problemstillingen til Haugland er helt grei. Ja, det at elevene selv velger hvilken skole de skal gå på, kan resultere i at man ikke får perfekt kjønnsbalanse på alle skoler. Men er det så farlig?
I fjor var det 348 søkere på 210 plasser ved Sandvika videregående. Med 138 flere søkere enn skoleplasser sier det seg selv at man er nødt til å gjøre en form for utvalg.
Dette håper jeg Haugland også er med på. Så blir spørsmålet hva man baserer denne utvelgelsen på.
Ser man på alternativene til fritt skolevalg, blir det enda tydeligere at fritt skolevalg er det riktige svaret.
Et alternativ er å basere opptaket på hvilken adresse foreldrene til søkeren har. Å samle elevene fra de dyreste adressene på én skole høres ikke ut som en god måte å løse de problemene Haugland skisserer om ulike forutsetninger.
En nærskoleløsning vil også gå ut over motivasjonen til elevene. Det er klart elever som går på en skole de selv har fått velge, er mer motivert.
Det er heller ingen insentiver til å jobbe godt på ungdomsskolen hvis karakterene ikke teller. For meg personlig var det at karakterene faktisk hadde en betydning, en god motivasjon.
Et annet alternativ som er lansert, er loddtrekning. Det er direkte useriøst og fører bare til at nesten ingen får gå på den skolen de ønsker.
Blant elevene selv oppleves fritt skolevalg som rettferdig. Det er forståelse for at karakterene har noe å si, og elevene foretrekker at man blir målt på noe man kan påvirke selv.
Dette gir elevene mulighet til å velge den skolen som passer dem best, eller å søke seg til nye miljøer og folk.
Årsakene til at ulike elever søker de ulike skolene er mange, og det er akkurat derfor elevene selv skal kunne velge dette.
Heldigvis er kommunen vår full av gode videregående skoler, så selv de som ikke får førstevalget sitt i år, kommer til å gå på en god skole.
