Høyre prioriterer kommunene
Kommune-Norge står i en svært krevende økonomisk situasjon. I fjor gikk nær 6 av 10 norske kommuner i underskudd. Kostnadene stiger raskere enn inntektene, noe som fører til kutt i innbyggernes velferdstilbud. Prognoser fra KLP viser at antallet Robek-kommuner kan øke fra 27 til nærmere 100 innen 2027. Man må over 20 år tilbake i tid for å finne en periode med like mange kommuner på Robek som KLP frykter at vi nå nærmer oss.
Høyre mener at regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren i statsbudsjettet for 2026 er for svakt. «Overraskende og skuffende», var reaksjonen fra kommunenes interesseorganisasjon KS da budsjettet ble lagt frem. For mye av kommunenes inntekter er dessuten øremerket regjeringens hjertesaker, noe som går på bekostning av kommunenes mulighet til å gjøre prioriteringer som er viktige lokalt.
I tillegg melder lærere, sykepleiere og andre som arbeider i velferdsstatens førstelinje at de må bruke en stadig større andel av sin arbeidstid på rapportering til statlige myndigheter. Dette er tid som i stedet kunne vært benyttet på å følge opp elever, pasienter og brukere. Høyre vil fjerne unødvendige rapporteringskrav, slik at ansatte i velferdstjenestene kan bruke sin arbeidstid på å hjelpe folk heller enn å fylle ut skjemaer.
I sitt alternative statsbudsjett foreslår Høyre å øke kommunenes frie inntekter med 4 milliarder kr ut over regjeringens forslag. For Bærum ville det gitt 94,9 millioner kr i økte inntekter sammenlignet med Arbeiderpartiets budsjett. Det ville gjort det mulig å opprettholde flere av tilbudene det nå må kuttes i, som følge av stortingsflertallets endring av inntektssystemet i 2024 og Støre-regjeringens manglende prioritering av kommuneøkonomien.
Det er bra for norske kommuner at Aps samarbeidspartnere Sp og Rødt presset igjennom mer penger til kommunene i budsjettforhandlingene i Stortinget. Samtidig har de røde partiene økt antall øremerkinger ytterligere, noe som reduserer kommunenes handlingsrom. Høyres politikk med færre øremerkede tilskudd og økte frie inntekter ville gitt kommunene større økonomisk handlingsrom uten å måtte bruke verdifull tid på flere søknader og mer rapportering.
